Herold

Jeg skriver dette som trebarnsmor. Både mannen min og jeg er oppvokst på Jøa. Vi flyttet hjem fra Trondheim i 2022 for å gi barna våre friheten, fellesskapet og tryggheten vi selv fikk her – og for å velge et liv uten stress og kø, der ettermiddagene faktisk kan brukes sammen som familie. På Jøa blir barna sett, inkludert og møtt av voksne som kjenner dem. Det betyr mye for både trivsel og trygghetsfølelse.

Å flytte ungdomsskolen til Namsos betyr ifølge de som har foreslått det rundt fire timer reisetid hver dag, altså 20 timer i uka. Det gir tidlige morgener, sene ettermiddager og mindre tid til søvn, lekser, fritid og vennskap. Ungdommene våre trenger stabilitet og overskudd, ikke en pendlerhverdag som selv voksne ville slitt med.

Kommunens eget høringsnotatomtaler reisebelastningen som betydelig, og peker på at det kan bli behov for reisefølge og tilsyn. Det sier sitt. Hva skjer når barna blir sittende på Ølhammeren og vente på en ferge som av og til har tekniske problemer?

Skolen på Jøaer liten, og nettopp det er en styrke. Lærerne kjenner barna, relasjonene er trygge, og miljøet er inkluderende. Vi har en kultur der de store tar vare på de små – og ungene trives.

Tar vi bort ungdomstrinnet, tar vi også viktige arbeidsplasser. I små samfunn betyr det mye. Dette skjer samtidig som barnehagen er full og vi mangler boliger – med andre ord: folk vil bo her. Da må vi ikke svekke grunnmuren.

Kulturlivet på Jøaer sterkt, mangfoldig og drevet av frivillighet og fellesskap. Barn og unge deltar i aktivitetene, tradisjonene og dugnadene som binder bygda sammen. Men et levende kulturliv trenger et levende lokalsamfunn – med ungdommer som faktisk bor her og har tid og anledning til å delta.

Foreslår å legge ned to skoler

Forslaget om åflytte ungdomsskolen kommer samtidig som saken om Jøa helsehus sin fremtid fortsatt er uavklart. Den skapte stor uro da nedleggelsen ble foreslått, og usikkerheten om beredskap, arbeidsplasser og tilbud for eldre henger fortsatt over oss.

Når både helsehusog ungdomsskole står i fare, oppstår en større bekymring: Hvordan skal Jøa være attraktiv for barnefamilier når grunnleggende tjenester svekkes?

Folk flytter hjem.Aktivitetene blomstrer. Bolysten er reell. Men alt dette krever stabile tjenester, trygghet og klare signaler om at Jøa har ei framtid.

Barnehagekullene øker, og elevtallet vil gå opp de nærmeste årene. Det er et tydelig tegn på vekst. Da må skolen være der barna bor. Tilhørighet skapes i hverdagen – ikke på en buss fire timer om dagen.

Når ungdommene begynnerpå videregående, flytter mange fra Jøa på hybel. Det er tidlig nok. Ungdomsskoleårene er sårbare, viktige og krever nærhet til familie, venner og kjente omgivelser.

En direkte oppfordring til politikerne.Vi ber dere se denne saken fra barnas perspektiv – og fra vårt som foreldre. Ville dere sendt deres egne barn avgårde på buss og ferge i 20 timer hver uke, i en alder av 12 år? Mener dere at det ligger til rette for forsvarlig læring når skoledagen starter og slutter med inntil 2 timer hver vei.

Som Olav Duunskrev: «Fjella, dei står der dei står, dei veit kor dei hører til.»

Slik er det også med barna våre.