Herold

Vi vil påklage vedtaket om lokalisering av nytt Sentralrenseanlegg til vår eiendom Åtangen, gnr. 68/6 i Kragerø.

Hvis ikke kommunen etter ny gjennomgang gir oss medhold i klagen og velger en annen lokalisering, ber vi om at den videresendes til Statsforvalteren for behandling. Om vi ikke skulle få medhold der tar vi forbehold om å fremme klage til Sivilombudsmannen. Vi ber om, søker om at vedtaket ikke gjennomføres før klagen er avgjort.

Etter vårt syn er hele saken om lokalisering av renseanlegget til Åtangen absurd og belemret med saksbehandlingsfeil. Alternativer er knapt funnet og vurdert. Stevning og rettssak om lovligheten av vedtaket er aktuelt og det tas forbehold om nødvendigheten av saksøking når eventuelt resultatet av klagene er foreligger.

Aller først stiller vi oss uforstående til at Kragerø kommune godtar pålegg om omfattende nytt renseanlegg. Saken kan vel betegnes som pålagt symbolpolitikk som vil bli særdeles uutholdelig kostbart for Kragerøs innbyggere, uten at det har noen som helst innvirkning på Oslofjorden. Havstrømmene utenfor Jomfruland og Kragerø går i strie strømmer sørvestover og ut i havet, er ikke i nærheten av å forurense Oslofjorden. At Kragerø er definert som en del av Oslofjorden må bero på en feil/misforståelse, særlig i denne sammenheng og det må kunne rettes opp i. Like ved Ellingsvik og kommunegrensen mot Risør er det plutselig ikke noe problem med nitrogenrensing så vidt vi veit, da dette ikke er Oslofjorden. Hele pålegget om nytt renseanlegg i Kragerø kan elimineres om en tar tak i dette med definisjon av Oslofjorden, streken som er satt på et kart, og effekten av renseanlegg i ytre Oslofjord. Det er hårreisende å pålegge en kommune som har nok annet å slite med, slike utrolig kostbare unødvendige symbolske pålegg med de følger det kan få for hele kommunesamfunnet. Sett derfor inn på å få gjort om på pålegg om nytt omfattende renseanlegg gitt på sviktende og feil faktisk grunnlag.

Åtangen, cirka 300 dekar, er en av Kragerøs mest verdifulle og attraktive områder med store muligheter for utvikling, verdiskapning, arbeidsplasser og aktivitet. Øst-Syd-Vestvendt, solrikt ved Kammerfossvassdragets utløp, lang strandlinje, en dypvannskai, en mindre annen kai, bynært et cetera. Åtangen er i kommuneplanen i en årrekke siden 2003 hovedsakelig vært avsatt til fritidsbebyggelse og båtplasser.

På grunn av kommunens krumspring, benkeforslag og store mangel på forutsigbarhet, har detaljregulering og utvikling vært krevende. I 2020 lå alt på nytt til rette for regulering og utbygging. Et stort arbeid ble satt i gang etter regelverket i samarbeid med Kragerø kommune og Statsforvalteren. Ved siden av omfattende arkitekt- og konsulentarbeider ble vi av disse pålagt å utføre en hel rekke undersøkelser, utredninger et cetera. Her skal blant annet nevnes utredning om Vei og trafikk, maritime undersøkelser, biologiske undersøkelser, arkeologiske, fiskeri, vann og avløp og så videre. Uten noe som helst forvarsel og viten for oss, bak vår rygg, med kun 4 dagers For oss overflatisk viten, ble det vedtatt av Kragerø kommune 9. januar og 2. februar 2023 å lokalisere sentralrenseanlegg på Åtangen i striden med kommuneplan og alt annet.

Siden har det bare ballet på seg, reguleringsarbeidet måtte settes på vent, vi har blitt påført en forferdelig mengde utgifter knyttet til advokat, konsulentbistand med mer, en vanskelig og håpløs situasjon. Kommunen har tiltvunget seg, tatt seg til rette, foretatt grunnundersøkelser, gjort et stort nummer av 1,2 kilogram av noe de mente var asbestholdig materiale på maskiner, tanker, løsøre et cetera, bruks- og ferdselsforbud, skilting med fraråding av bading med mer, bagateller og det reine tøv.

I denne sammenheng skal nevnes: Pertro Oil AS slapp for en del år siden etter sigende ut flere hundre tonn giftig kvikksølvholdig fotokjemikalier et cetera innerst i Kilsfjorden, hva ble gjort med det? På Langøya utenfor Holmestrand, midt i Oslofjorden, er det deponert hundretusener av tonn med alskens farlig avfall, mye importert fra utlandet, i en skjør kalksteinsformasjon som til tross for omfattende tetningsforsøk, trolig fortsatt lekker og vil forurense Oslofjorden og havet til evig tid om intet gjøres. Der på Langøya ble for noen år siden lansert gedigne planer for etterbruk med fritidsbebyggelse, rekreasjon, strand og badeliv, delvis oppå deponiet med bare enkle tiltak for sikring, aldeles uforståelig.

Forskjellsbehandling er slående. Små problemer på Åtangen blåses av kommune og konsulenter opp til store saker. Barkdeponiet syntes for eksempel å være et stort problem i forbindelse renseanlegget. Men for oss var og er den omdannede barken en resurs som vi solgte, ypperlig for innblanding-produksjon av jord til plener, tilsåing skråninger et cetera. Vi stoppet derfor salget for selv å benytte barken til fremtidig behov for opparbeidelse av Åtangen-området.

Kragerø kommune har et arealbehov på cirka 10–15 da til renseanlegget. Ved å legge det midt på Åtangen, breie seg ut, planlegge, tegne inn veiskjæringer etc. uten medvirkning fra oss, uten hensyn for øvrig, vil det trolig umuliggjøre å utnytte restarealene på Åtangen på en fornuftig måte, liten restverdi. Luktproblemer, naboforhold, enveiskjøring etc. medfører at et arealbehov på 10–15 da beslaglegger og ødelegger store muligheter og verdier på henimot 300 da av Kragerøs beste fremtidsrettede områder, er det noen mening i slikt? Eller ødelegger en for ødeleggelsen skyld, har slikt noen egenverdi?

Åtangen har et vell av ekstra problemer og kostnader knyttet til eventuelt renseanlegg der, som kommunen må løse. Er det foretatt noen kost-nytte vurderinger, konsekvensanalyser, kostnadsberegninger forbundet med grunnerverv, tapte muligheter, veier, grunnforhold et cetera på Åtangen-alternativet? Det må selvfølgelig gjøres. Noen i kommunen har utrolig nok tidlig låst lokaliseringen av renseanlegg til Åtangen og utvist stor energi og brukt mye ressurser til å beslaglegge vårt område uten å legge særlig vekt på andre alternative lokaliseringer.

Det må finnes tallrike bedre alternativer i Kragerø. Vi har pekt på alternativer gjentatte ganger og peker på disse på nytt:

1. Stilnestangen, Gunnulfsåsen er aktuelle lokaliteter.

2. Særlig Kragerø kommunes egen eiendom Rekvika-Sundet med veiadkomst fra Lindvikdalen eller annen, eventyrlig område, vinn vinn, renseanlegg-bade, fritids, rekreasjonsområde.

3.Leivika-Leirvikollen med utfylling, også mulighet for fjellhall under Leirvikkollen.

1. Gnr. 13/84 med adkomst fra Dalavegen-Haugstrandaveien.

Disse områdene kan brukes for en brøkdel av kostnader ved Åtangenalternativet og er har ikke samme problemer og ødeleggende virkning. I tillegg finnes helt sikkert andre steder for renseanlegg i Kragerø om en har vilje til å finne gode løsninger. Interkommunalt samarbeid er også nærliggende mulighet og også utredes/vurderes.

Vi ber innstendig om at Kragerø kommune velger annen lokalisering – eventuelt annen løsning for renseanlegget enn på Åtangen. Minner om Fjellvettregel nr. 8, Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Vi tar forbehold om å supplere klagen.

Med vennlig hilsen

Geir TeigenStyreformann og hovedaksjonær i Åtangen Kammerfoss Bruk AS