– Hva er Alta 2050?
Plus
– Skal Alta klare å fortsette utviklingen, så må noe endres, skriver Claus Jørstad i Alta Frp.
Hvordan skal Alta klare å utvikle seg, vokse, og bli en robust, fremtidsrettet kommune som vokser også i fremtiden? Dersom det meste av Finnmark fraflyttes, så står nasjonens nærhet på Altas vekst også i fremtiden, sammen med at Hammerfest og Kirkenes forhåpentligvis holder seg på i allefall samme nivå. Uten vekstsentre vil heller ikke småkommuner kunne vokse.
Alta ER en vekstkommune. Det krever boligtomter, areal til næring og industri, det krever tjenester, jobber, infrastruktur, helse og omsorg. Men mye av veksten hemmes på grunn av FeFo, reindrift, verneplaner, statsforvalter, miljøvern, jordbruk, vanskelig topografi og annet. Allikevel forsøker vi som politikere å finne løsninger, alternativer, ja sågar prøver vi etablere nye landmasser som f.eks. Langnes. I noen tilfeller må natur, jordbruk eller miljø vike, for ellers ville vi aldri klart å utvikle oss.
Vi er avhengig av nye veier for sikker samferdsel, som E45 Kløfta, på grunn av innbyggervekst trenger vi boligtomter selv om man prioriterer fortetting og blokker, vi trenger infrastruktur for å møte veksten i turismen med kvalitet for å unngå å bli Tromsø versjon 2. Som politiker i Alta kommunestyre er det nesten forferdelig å se hvordan den aktøren som liksom skulle bidratt til utvikling, FeFo, i stedet er blitt vår største bremsekloss, et fordyrende påslag i dyrtid, og får Alta kommune til å føle seg som en leilending under dette styret.
Jeg har vært med i mange år i Alta kommunestyre. Jeg har vært med på byggingen av Nordlysbadet, ny kino, Saga skole, Nordlyskatedralen, Alta Omsorgssenter, pluss mange flere. Jeg vokste opp i en tid hvor City var ei gedigen myr, og i dag har vi et levende sentrum – et sentrum som vokser, med en vakker kirke som ikon på oss, nordlyset, og våre byggetekniske kunnskaper. Jeg har vært med på styringen av Alta kommune gjennom syv regjeringer, og like mange kommunestyrer.
Jeg har vært med i posisjon og opposisjon, med økonomi som har gått fra klondyke til smalhans. Men man har fortsatt jobben, en jobb med å utvikle Alta fremover og fremover. Til tross for hindringer som FeFo og Statsforvalteren, i dialog med bønder og reindrift, man har sett muligheter komme og gå.
Men, skal Alta klare å fortsette utviklingen, så må noe endres. Fefo er en klamp om foten, og Statsforvalterens inngripen er noen ganger uforståelig. Når man legger oppå dette stadige nye krav om miljø, EU-lover og sågar bånd på tilgjengelig elektrisitet, ja da sier det seg selv at handlingsrommet blir mindre.
For oss i Fremskrittspartiet er dermed mye av svaret at vi ønsker vekk overstyring, mer lokal makt, og ikke minst mer tilførsel av midler til det som er statens ansvar: Infrastruktur, investering, forsvar og helse. Videre må noe gjøres med FeFo. For oss virker det mer som formålet til FeFo er tilgodeseelse ovenfor Styret i FeFo, ikke utvikling av Finnmark, langt mindre Alta.