Herold

Seks år på rad uten funn av multiresistente bakterier på gris i Norge. Det er dønn solid i et dyrehelseperspektiv, og det er like dønn solid i et folkehelseperspektiv. Det er også en påminnelse om at dyrehelse og folkehelse er to sider av samme sak.

Vi liker å snakke om kvalitet når vi snakker om norsk matproduksjon, og vi liker å vite at skikkelig merket mat av norsk opprinnelse er trygg. Vi liker å repetere tall fra årsmeldinger og rapporter som viser at norsk dyrehelse kommer godt ut av sammenlikninger med andre land, og vi er komfortable med at matprodusenter, veterinærmyndigheter og andre trekker i riktig retning.

Resistente bakterier er en av helsevesenets store utfordringer, og disse utfordringene kjenner ingen landegrenser. I sykehusinnkallinger møtes vi med tydelige beskjeder om hvordan vi skal forholde oss dersom vi har vært innom sykehus og tannklinikker i andre land. Risikoen for import av bakterier skal gjøres så liten som mulig.

Det er mest for å beskytte folk at også grisen helt siden 2014 har blitt fulgt så tett opp. Hensikten er å hindre at grisen blir mellomvert og kilde for overføring av bakterier fra dyr til folk. Innsatsen til bonde og veterinær, er med andre ord en vesentlig del av vårt felles forsvar mot bakterier vi ikke har velfungerende behandling mot.

Denne kampen føres på flere fronter. Alle rapporter viser lav forekomst av antibiotikaresistens hos norske dyr og i norsk mat. Alle tall viser dessuten at bruken av antibiotika i norsk matproduksjon er svært lav sammenliknet med hva vi ser i andre land. Og den er fortsatt synkende.

Kompetent innsats i alle ledd gjør maten trygg og sikrer god folkehelse, så selvsagt er det viktig å kjenne opprinnelsen til det vi setter på bordet. God folkehelse handler om mer enn griseflaks.