Herold

EU jobber i disse dager med å oppdatere sin politikk for Arktis.

Nåværende policy fra 2021, publisert bare måneder før Russlands fullskala invasjon av Ukraina, speiler en sikkerhetspolitisk virkelighet er annerledes enn verden vi nå lever i. De tre stolpene som ligger til grunn for nåværende policy; klima- og miljø, bærekraftig utvikling og internasjonalt samarbeid er ikke blitt mindre relevant – snarere tvert imot – men kommer til kort i å adressere dagens utfordringer. Sikkerhetsdimensjonen er ikke nevnt. Som vi i nord er smertelig klar over, er sikkerhet i nordområdene et uunngåelig tema – ikke bare i Norge.

Under årets Arctic Frontiers i Tromsø understreket EUs utenrikssjef Kaja Kallas nettopp dette: «Arktis er viktig for transatlantisk sikkerhet». Det er første gang EU stiller med dette nivået på konferansen. Dette sender et tydelig signal: når EU nå utarbeider sin nye sikkerhetspolitiske rolle i Europa, er det åpenbart at nordområdene er en del av dette. I sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget tidligere denne måneden pekte utenriksminister Espen Barth Eide også på dette, og viste til at EUs initiativer for å styrke både sin forsvarsevne og sin motstandsdyktighet er også av interesse for Norge, og at selv om sikkerhet i nordområdene skal skje i rammene av NATO har EU «en verktøykasse NATO ikke har, både juridisk og økonomisk».

Mer enn bare sikkerhet

Men Arktis er viktig for EU på en rekke andre områder enn innen sikkerhet. For å styrke Europas konkurranseevne, strategiske autonomi (europeisk uavhengighet) og gjennomføringen av det grønne skiftet er man avhengig kritiske råvarer og mineraler – ressurser som i stor grad finnes i Arktis. I nord har vi ikke bare råstoff, men også innovasjon og kompetanse som er avgjørende for denne omstillingen. Dette betyr muligheter for nord-norsk industri og kompetansemiljø, fra fiskeri- og sjømatsnæringen til energi- og romindustrien. Ikke minst er EU ambisiøs når det kommer til klimaomstilling, og å kunne møte utfordringene som kommer med klimaendringene. I denne sammenhengen er Arktis viktig da klimaendringene ofte merkes her før man ser de andre steder – noe som gjør at våre forskere er noen av de fremste i verden når det kommer til klimaforskning. Her er EU allerede en solid bidragsyter som den største finansøren av arktis-forskning i verden – noe som norske forskningsmiljøer har hatt godt utnytte av.

Norges og Nord-Norges interesser må promoteres

Selv om Norge ikke er EU‑medlem, vil en oppdatert EU‑politikk for Arktis få direkte konsekvenser for oss da dette er en politikk som omhandler våre umiddelbare områder, interesser og samfunn. Derfor er det avgjørende at norske aktører, både politiske, faglige og lokale, bidrar i prosessen. Det er også viktig at kompetansen som finnes i de sterke forskningsmiljøene på UiT og ellers i regionen, også i lokalbefolkningen, inkludert urfolkskunnskap, blir brukt som en ressurs når politikken utformes.

Her er norske myndigheter allerede på banen; Utenriksdepartementet skal spille inn i den offentlige høringen til EU-kommisjonen og nettopp arrangert et nasjonalt innspillsmøte for å høste synspunkter fra norske aktører, og tidligere i måneden var Stortingets Arktiske delegasjon i Brussel for å fronte norske standpunkter.

Kunnskapsbasert politikkutforming

Et krevende punkt blir EUs holdning til ressursutvinning der man i nåværende policy støtter opp under et moratorium mot utvinning av hydrokarboner i Arktis. Med planene om å være fullt avkoblet russisk olje og gass før 2027 er det stor sannsynlighet for at ordlyden rundt dette endrer seg. Norge har allerede fått en nøkkelrolle i å levere energi til Europa. Uansett hvordan retning EU nå velger, må utvikling og ressursutvinning skje på en måte som er bærekraftig - sosialt, økonomisk og for naturen. Dette krever at god forskning og kunnskap ligger til grunn, og får en sentral plass i politikkutviklingen fremover.

At kunnskap skal ligge som en grunnplanke i EUs politikk for Arktis er et av UiTs budskap i innspillet til denne høringen. Vi legger også vekt på at bærekraftig utvikling i Arktis må inkludere urfolk og lokalbefolkninga, og at internasjonalt samarbeid er essensielt for å forstå klimaendringenes konsekvenser både i Arktis og i Europa. Et viktig poeng både UiT og den nord-nordiske universitetsalliansen Arctic Six (der både UiT og Nord Universitet er med) spiller inn er universitetenes rolle i sikkerhet og beredskap i regionen – universitetene bidrar ikke bare med forskning og kunnskap som er relevant, men også igjennom å tiltrekke tilflyttere, videreutdanning, omskolering og kompetanseheving av arbeidsstyrken i våre områder, og igjennom forgreninger til lokalsamfunnet og lokalt næringsliv bidrar universitetene også til innovasjon, konkurranseevne og regional utvikling som sådan. Dette er essensielt for å bygge sterke lokalsamfunn i nord – noe som både Norge og Europa er tjent med.