Herold

Denne uka behandler fylkestinget kvalitetsmeldinga for videregående opplæring i Finnmark for skoleåret 2024/25 – en melding som både viser fram gode resultater og peker på noen alvorlige utfordringer. For meg, som stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne og derfor i permisjon fra ei lærerstilling i Nettskolen Finnmark, er dette mer enn et dokument til orientering. Det er et varsko, men også en mulighet.

Tallene viser tydelig hvor skoen trykker – men de viser også hvor Finnmark allerede har et enormt fortrinn: innen digitale læringsmodeller som resten av landet nå forsøker å ta igjen.

Kvalitetsmeldinga er klar: når fraværet øker og årsbestått faller, øker også risikoen for at unge faller helt ut av systemet. Og vi vet hva det betyr. Unge som ikke fullfører videregående, har betydelig høyere risiko for å ende i varig utenforskap. Dette er en av de mest veldokumenterte sammenhengene vi har i norsk arbeidslivsforskning – og i Finnmark kan kostnaden for hvert enkelt ungt menneske være enda større.

Men det finnes også en helt reell mulighet her. Finnmark er nemlig landets mest erfarne fylke på digitale klasserom. Det er ikke mange som snakker høyt om det, men det burde vi. For gjennom LOSA, Nettskolen Finnmark og lang tradisjon med desentraliserte modeller, har Finnmark utviklet verktøy som gjør det mulig å tilby god opplæring uansett postnummer. Dette er ikke lenger utdanningspolitisk nybrottsarbeid. Det er praksis som virker.

Nå har vi også den nye opplæringsloven i ryggen. Den åpner for mer bruk av fjernundervisning, spesielt i fylker med store avstander og små fagmiljø. Det er i praksis en anerkjennelse av den modellen Finnmark har utviklet gjennom mange år. Der andre fylker nå begynner å utrede hvordan fjernundervisning kan tas i bruk, har Finnmark allerede gjort jobben.

Derfor er tiden inne til å ta det neste steget, og her er Nettskolen avgjørende. Den gir voksne fleksible løp som gjør fullføring mulig. Den løfter lærlinger som ellers hadde mistet muligheten til fagbrev. Den gir minoritetsspråklige en vei inn. Den gir elever i små kommuner like gode fagtilbud som på større steder. Og gjennom LOSA viser den at desentralisert opplæring faktisk øker gjennomføringen: Hele 96,4 % fullførte og besto i fjor.

Dette er ikke småting. Det er forebygging av utenforskap i praksis.

Likevel er vi langt fra i mål. For å møte behovet må Finnmark ta en politisk beslutning om å:

• bygge opp et digitalt samiskopplæringstilbud, som sikrer likeverdig tilgang
• styrke Nettskolens kapasitet og gjøre den til en grunnpilar i fylkets opplæring
• sikre praksisplasser til LOSA-elever i alle kommuner
• behandle fjernundervisning som en integrert del av strukturen, ikke en nødløsning

Dette er kjernen i en moderne, grønn, rettferdig og distriktsbyggende utdanningspolitikk – og MDG kommer til å stå i front for det.

Finnmark har allerede kunnskapen, erfaringen og verktøyene. Det vi mangler, er politisk mot til å gjøre digitale løsninger til en permanent del av infrastrukturen i videregående opplæring.

Hvis vi vil redusere utenforskap, hvis vi vil hindre at unge i Finnmark ender i varig utenforskap fra ung alder, hvis vi vil gi ungdom over hele fylket reelle muligheter – da må vi satse stort på Nettskolen. Nå.

Finnmark kan bli fylket som viser Norge hvordan framtidas videregående opplæring skal se ut. Det krever både initiativ og vilje, men det vil det være verdt. Belønninga er et fylke der ingen ungdom faller mellom stolene, der ungdom som vil bo hjemme også steder der det ikke er fysiske videregående skoler – og der geografi ikke får bestemme kvaliteten på utdanninga.