Territoriet Norge, her nord i landet
De eldste menneskelevninger som er funnet i Norge, er funnet i Viste (Viste-gutten) og i Søgne (Søgne-kvinnen). Det er også gjort tilsvarende funn på Tau i Rogaland.
Dette er logisk og naturlig fordi hele landet vårt var dekket av is for om lag ti tusen år siden.
Da isen smeltet og trakk seg tilbake, kom den første landstripe til syne langs vår kyst. Det var hit de første menneskene kom. De kom sjøveien.
Sjøen har vært ferdselsåre nummer en i uminnelige tider.
Norsk språk er tidligere norrønt, og tilhører den indo-europeiske språkgruppe sammen med blant annet svensk, dansk, islandsk, færøysk, engelsk, nederlandsk, tysk, fransk, spansk, italiensk, portugisisk osv.
Alle de samiske språkene er finsk-ugriske språk i den uralske språkfamilie sammen med samojediske språk. Nenetserne er samenes broderfolk på den sibirske tundra.
Før grensedragningen mellom Norge og Sverige i 1751, lå Kautokeino og Karasjok under svensk jurisdiksjon.
Karasjok, hvor sametinget nå er etablert, er opprinnelig ei kvensk bygd. De første som kom til Karasjok og slo seg ned der, var kvener.
Navnet Karasjok er kvensk og betyr buktende elv.
Finske nomader fulgte reinens vandringer i indre deler av Finnmark.
I 1888 kom Fjellfinnloven inn i norsk lovverk. En lov som kom for å kunne regulere fjellfinners (finske nomader) bruk av fjellområdene i indre deler av Finnmark.
Vi kjenner også til Lappekodisillen, et avtaledokument mellom Norge og Sverige fordi svenske lapper hadde rein på beite på norsk side av grensen.
Norske myndigheter ansatte lappefogder som skulle følge med rein som svenske lapper hadde på norsk side av grensen.
Hele Nordland og Troms (og Trøndelag) er tidligere krongods.
I 1666 kjøpte Joachim Irgens hele krongodset Nordland og Troms, med alle øyer. Områdene ble senere solgt ut til private grunneiere, og er i privat eie den dag i dag.
På slutten av 1800-tallet var det stor innvandring fra Sverige og Finland til Norge. Mennesker som kom opp Tornedalen fra Finland, til Sverige, og til Norge.
På Kvaløya utenfor Tromsø, til Indre Troms, til Lavangen og Salangen, kom familier fra Kautokeino med rein og slo seg ned i Troms på 1960-tallet.
Til Hinnøya kom svenske lapper fra Jukkasjaervi i Sverige på slutten av 1800-tallet.
Alt er dokumentert i bøker som for eksempel boka Kautokeinoslekter, Årbok for Tjeldsund, kirkebøker og slektsbøker.