– Vi dør mens vi venter
Verden vil ha jernmalm, og Øst-Finnmark kan levere – med nok strøm. Men forfatteren av dette innlegget tror lite på at dette vil være løst i overskuelig framtid.
Øst-Finnmark blør og dør.Regionen mister hver dag skoleelever, studenter og arbeidstakere. Ingen piler peker i positiv retning. Utsiktene for etablering og drift av ny industri og nye virksomheter er ikke-eksisterende. Dette forsterker våre egne ungdommers oppfatning av at framtiden ligger andre steder. Myndighetenes arrogante holdning og ansvarsfraskrivelse for den negative utviklingen er provoserende. Regjeringens «nordområdestrategi» er bare ord.
Vårt største problem er at vi i overskuelig framtid ikke vil ha tilgang på elektrisk kraft.Stortingets vedtak om å elektrifisere aktiviteten på Melkøya ved hjelp av landstrøm medfører at resten av fylket i realiteten står uten utviklingsmuligheter. Det er åpenbart en villet politikk fra regjeringens side. Det er både trist og uforståelig at Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Sigurd Rafaelsen og regjeringens finnmarksalibi Marianne Sivertsen Næss ikke ønsker eller ikke vil slåss for Finnmark og folket som stemte de inn i maktens øverste hus.
Strategien for å styrke Øst-Finnmark er utbygging av en ny hovedåre i strømnettet som skal gjøres «trinnvis».Ifølge Statnett vil utbyggingen fram til Varangerbotn stå ferdig tidligst i 2034. Mange av oss tviler sterkt på at dette er mulig. NVE har stilt krav om nye utredninger – dette vil forsinke framdriften. Påberopte samiske rettigheter og krav fra reindriften vil medføre lange forhandlinger og sannsynligvis rettssaker med uvisst resultat og miljøorganisasjoner viser sterk motstand mot nødvendige naturinngrep.
Det er følgelig ingen grunn til å tro at 420 Kv-linjen til Varangerbotn vil være ferdigstilt i 2034.Dette betyr at det vil gå enda lengre tid før strømmen når Sør-Varanger. Strømnettet er i dag så hardt belastet at Statnett i 2025 satte ned grensen for nye tilknytninger i Sør-Varanger fra 5 MW til 1 MW. Industriell utvikling i regionen må «legges på is». Vi dør mens vi venter.
Oppstart av Sydvaranger Gruve vil bli rammet både produksjons- og miljømessig. Mangel på strøm vil få negative konsekvenser for produksjonslinjer, kapasitet og miljø. Ambisjonene om i hovedsak å drifte maskinparken med elektrisitet er lagt bort – aktiviteten vil nå skje med bruk av diesel. Dette fører i tillegg til den miljømessige belastningen til langt høyere driftskostnader og hindrer selskapet fra å konkurrere i et lavutslippsmarked. Regjeringens nedbyggingspolitikk gjør det særdeles vanskelig å nå fram til nødvendige investorer fordi risikoen i dagens turbulente verden er for stor. Dette er et paradoks når vi vet at verden skriker etter jernmalm med høy kvalitet.
Vi har mistet tillit til sittende regjering og Stortinget.Regjeringen er ikke i takt med egne lovnader og samtidig i utakt med befolkningen. Vi forstår velgerflukt og politikerforakt.