Herold

Det er vanskelig å forstå prioriteringene bak ombyggingsplanene til Mega Randaberg. Å redusere bilparkeringen fra godt over hundre plasser til rundt 90, samtidig som man øker sykkelparkeringen fra omtrent ti til hele 481 plasser, fremstår ikke bare som ambisiøst – det virker direkte frakoblet fra hvordan folk faktisk bruker butikken.

For det første må man se på kundegrunnlaget. En dagligvarebutikk som Mega er avhengig av et bredt spekter av kunder: barnefamilier, eldre, pendlere og folk som handler stort én gang i uken. Dette er grupper som i stor grad er avhengige av bil. Det er ikke realistisk at en familie på fire skal sykle hjem med ukehandelen i all slags vær, spesielt ikke på Vestlandet hvor regn og vind er en betydelig faktor store deler av året. Å redusere antall bilplasser vil derfor kunne føre til at kunder velger andre butikker med bedre tilgjengelighet.

Slik blir den nye butikken med 100 boliger og nesten 500 sykkelparkeringsplasser

Samtidig virker det helt ute av proporsjoner å legge til rette for nesten 500 sykkelparkeringsplasser. Selv i byområder med høy sykkelandel er det sjelden man ser et slikt volum. Randaberg er ikke en storby med tett befolkning og massivt sykkelpress; det er et område hvor bilen fortsatt er det dominerende transportmiddelet. Å planlegge for et scenario hvor hundrevis av kunder ankommer samtidig på sykkel, fremstår mer som ønsketenkning enn realistisk planlegging.

Det er selvfølgelig positivt å tilrettelegge for mer miljøvennlig transport. Flere sykkelplasser kan bidra til å senke terskelen for de som faktisk ønsker å sykle. Men god planlegging handler om balanse. Her virker det som balansen er fullstendig borte. Når man går fra nesten ingen sykkelplasser til et ekstremt høyt antall, samtidig som man kutter i noe som allerede er etterspurt – nemlig bilparkering – skaper man en løsning som ikke treffer behovene til majoriteten av kundene.

En annen konsekvens er potensielt økt frustrasjon og dårligere kundeopplevelse. Hvis parkeringsplassen stadig er full, vil folk oppleve handelen som stressende og lite tilgjengelig. Det kan igjen føre til lavere omsetning for butikken. I verste fall kan det også føre til mer villparkering i nærområdet, noe som skaper irritasjon for naboer og dårligere trafikksikkerhet.

Det hele gir inntrykk av at man forsøker å presse frem en endring i transportvaner ovenfra, i stedet for å tilpasse seg hvordan folk faktisk lever og handler. Endringer i mobilitet skjer gradvis, og infrastrukturen bør reflektere reell etterspørsel – ikke en idealisert fremtid som kanskje aldri materialiserer seg i dette området.

Kort sagt: Å øke sykkelparkeringen så voldsomt samtidig som man reduserer bilparkeringen betydelig, virker som en lite gjennomtenkt beslutning. Det risikerer å gjøre hverdagen vanskeligere for kundene, svekke butikkens konkurranseevne og skape unødvendig frustrasjon – alt for et tiltak som i beste fall vil være kraftig overdimensjonert i mange år fremover.

– Det blir tungt å sykle med handleposer Slik gikk det da Coop-kvartalet ble behandlet: – Må fungere i mange år framover Slik blir den nye butikken med 100 boliger og nesten 500 sykkelparkeringsplasser