Herold

Om kommuneøkonomien i Sortland skal dreie seg om Kunstnerhuset og demokratistøtten, til sammen én million kroner, da handler min egen gode økonomi om jeg har råd til en Kvikk Lunsj til påske.

Det er tragisk at Arbeiderpartiet ved Tove Mette Bjørkmo sitt innspill mot Høyre og deres ledelse av kommunens økonomi, skal ende med å være for eller mot støtte til Kunstnerhuset på kroner 200.000. Nå legger Arbeiderpartiet opp til at nettopp disse småpengene skal dominere i den store sammenhengen. Det var nok behagelig for Høyre å gripe den sjansen om at dette dreier seg om for eller mot Kunstnerhuset. Når det i tillegg avdekkes splittelse i Arbeiderpartiet i full offentlighet mellom dagens gruppeleder og siste ordførerkandidat, Tove Mette Bjørkmo, og deres neste ordførerkandidat Ingvill Moen Hovlund, må dette svi for Arbeiderpartiet. Det er fortjent også ut fra deres generelle forhold til krisa i kommuneøkonomien.

«Et piss i havet»

I et driftsbudsjett på ca. 1,4 milliarder er den ene millionen som det settes søkelyset på i debatten «et piss i havet». Det står egentlig om at innbyggerne får svekka og mista nødvendige tjenester som vi hadde regna med skulle vare eller heller bli styrka. Å innrette «kampen» på budsjettposter med noen hundre tusen her og der i denne sammenheng, er å villede innbyggere til å tro at kommuneøkonomien nå dreier seg om småpenger.

Men det gjelder flere titalls millioner per år i Sortland. Bare i 2025 gikk kommunen med «underskudd» på nærmere 50 millioner og dermed er hele sparegrisen tom.

Velferden for folk flest er i spill

– Dette er ikke teksten som skal svekke folkets forventninger og krav for nødvendige kommunale tjenester.

– Dette er ikke teksten som skal svekke motstanden mot økte gebyrer og egenbetalinger for husholdninger.

– Dette er ikke teksten som skal ramse opp alt hva som står på spill for folk flest i kommunen.

Denne teksten er ment for å vise alvoret og ikke minst vise at det kommunale, nasjonale prosjektet som Sortland er med i – Bærekraftig kommuneøkonomi 2.0 – er ment å disiplinere og «forklare» til befolkninga at det er tid for innstramming, sentralisering, større ulikhet, svekkelse, reduksjoner.

«Forventningsgapet» mellom folkets forventninger og dagens kommuneøkonomi må lukkes. Klapp igjen gapet og la kjeften være lukka er beskjeden til folket. Ikke ved å bedre kommunen sin økonomi. Nei, ved å presse folk til å akseptere reduksjon og godta «godt nok» – hva nå det skal bety. Leder fra en annen kommune som har vært gjennom prosessen og har lykkes med «bærekraftig kommuneøkonomi», lurer på om drifta er blitt forsvarlig! Ja, nettopp.

Hva er skal være «bærekraftig»?

Det er tydeligvis ikke underbemanna barnehagepersonell som må bære unga som er trist å lei seg, det er tydeligvis ikke de helsearbeiderne som må bære en sjukehjemspasient som uheldigvis er ramla ut av senga, det er ikke ambulansepersonell som må bære en ruspåvirka inn for behandling.

Hvor er prosjekt for «bærekraftig kommunal kvalitet»? Det ville kanskje være lettere å få forståelse mellom folket og nasjonale, økonomisk styring om Norge var en lutfattig nasjon. Men med en av verdens rikeste nasjonale pengebinger, er det fullstendig feil å svekke det økonomiske grunnlaget for felleskapet og folk flests, særlig de vanskeligstiltes, situasjon gjennom reduksjon av offentlige tjenester. Dette vil bli resultatet når de såkalte styringspartiene Ap, Høyre og nå med Frp på slep både sentralt og lokalt, ser på smulene når heile kakeboksen gjemmes i skapet med lokket på. Så langt har den nasjonale strategien dessverre lyktes godt.

Kommunalt opprør

Det er lite som tyder på et lokalt og nasjonalt, kommunalt opprør for mer penger til kommunene. Heller ikke det lokket vil de nevnte styringspartiene åpne. Kun sterkt folkelig engasjement nå når det nærmer seg nytt kommunevalg i 2027, kan gi håp.

Foreløpig står «kampen» om den ene Kvikk Lunsj-en til påske. God påske!

Forøvrig støtta Rødt penger til viktige tiltak som Kunstnerhuset og SLT-koordinator og stemte imot «Demokratistøtten».