Herold

Skoler skal fremover kunne ta elever som ødelegger for fellesskapet ut av klassen for en periode, og gi opplæring et annet sted - uten samtykke fra elev eller foreldre. Det foreslår Arbeiderparti-regjeringen.

Dagens opplæringslov og privatskolelov gir få muligheter til å ta elever ut fra klassen uten samtykke. Handlingsrommet til skolene er i utgangspunktet begrenset til kortvarig bortvisning, eller pålagt permanent bytte av skole.

Det vil kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) nå endre. Hun foreslår en ny ordning der skoler framover kan pålegge elever å ha opplæring utenfor egen klasse i inntil fire uker. Tiltaket kan så forlenges én gang.

– Hvis elevens oppførsel går alvorlig ut over tryggheten til medelever eller ansatte, må skoleledere kunne ha flere tiltak å bruke enn de har i dag. Og vi kan ikke ha det sånn at tiltak bare kan settes inn hvis eleven og foresatte samarbeider og gir sitt samtykke. Enkelte ganger samarbeider verken elev eller foresatte. Det gir ikke nok trygghet for fellesskapet og de som er rammet av oppførselen når eleven er tilbake i samme klasse dagen etter, eller få dager senere, uttaler Nordtun.

Regjeringen foreslår derfor:

• Skoler kan pålegge elever opplæring utenfor egen klasse for en begrenset periode, dersom elevens oppførsel går alvorlig ut over tryggheten til medelever eller ansatte, eller medelevenes læring. Det skal gjelde for både grunnskolen og videregående skole.
• Det kan eksempelvis være at en elev har utøvd vold mot en lærer eller medelev, har vært involvert i alvorlig kriminalitet utenfor skoletiden, eller er pålagt besøksforbud mot en annen på skolen.
• Tiltaket kan også brukes hvis en elev forstyrrer så mye at det går alvorlig ut over medelevenes læring, men da må det være snakk om langvarige og alvorlige utfordringer med læringsmiljøet.
• Vedtaket skal ikke vare lenger enn nødvendig, maks fire uker, og det kan det fornyes én gang. Eleven skal ikke måtte flytte ut av hjemmet sitt.
• Tiltaket kan ikke brukes hvis mindre inngripende tiltak kan avhjelpe situasjonen. Skolen må også hele tiden arbeide for å tilpasse opplæringen, og jobbe forebyggende med skolemiljøet for å redusere sannsynligheten for at det må tas i bruk.

Les hele lovforslaget som er på høring

Forslaget kommer i rekken av flere endringer i regelverket de siste årene for å gi læreren større handlingsrom til å være sjef i klasserommet i norsk skole.

Dagens regler og forslag til lovendring

Økning i vold og forstyrrelser

De siste årene har det vært en bekymringsfull økning i alvorlig barne- og ungdomskriminalitet, særlig blant dem under 15 år. Andelen ansatte i skolen som svarer at de har blitt utsatt for vold eller trusler har også økt de siste ti årene. I tillegg beskriver lærere forstyrrelser av undervisningen som et økende problem.

Flekkefjordkonferansen: – Tema i år går rett inn i det vi står i på ungdomsskolen

– Hvis vi ikke får gode karakterer på dette, så skjønner jeg ingen ting!

– Det gjøres flere tiltak på U-skolen

Bølge med hærverk og bråk: Ungdomsrådet etterlyser bedre info om gode tilbud som finnes

Vil styrke samarbeidet med politiet

Opplever vold, seksuell trakassering og hærverk for store summer: – Lærere mottar drapstrusler jevnlig

– Lovendringen vil bidra til mer og bedre læring i norsk skole. Det gir skolene mulighet til å beskytte de andre elevene og lærerne, og handlingsrom til å følge opp elever med utfordrende adferd på en bedre måte, fremholder Nordtun.

Forslaget sikrer samtidig at både eleven og resten av klassen får oppfylt sin rett til opplæring. Eleven som tas ut av klassen skal ha et forsvarlig opplegg i perioden tiltaket gjelder. Eleven mister heller ikke den varige tilknytningen til skolen eller gruppen sin, som er en viktig rettighet.

– Å ta en elev bort fra klassefellesskapet for en periode uten at eleven ønsker det selv, er ikke uproblematisk. Derfor foreslår vi strenge vilkår for å ta tiltaket i bruk. Det er et mål at eleven i de aller fleste tilfeller skal kunne komme tilbake og være en del av et trygt og godt læringsmiljø i sin ordinære klasse. I tilfeller hvor det ikke oppleves som mulig, må pålagt skolebytte benyttes, påpeker Nordtun.

Andre tiltak fra regjeringen