Herold

I disse dager pågår en diskusjon på Stortinget om EUs reviderte avløpsdirektiv. Vi ønsker nok alle renere, vann og mindre dritt. Men vi ønsker oss dette uten at innbyggerne blir sittende med regninga.

SV vil ha renere vann. Vi vil ha bedre rensing. Og vi vil at beslutningene om hvordan vi oppnår det, skal tas nært folk, med åpne kort på bordet, og ikke skyves nedover til kommunebudsjetter og husholdningers fakturaer uten videre diskusjon.

Det minste vi skylder innbyggerne er at vi vet hva vi gjør, før vi sender dem regningen.

Norge trenger renere vann. Det er ikke til diskusjon. Utslipp fra avløp har bidratt til alvorlige miljøproblemer, ikke minst i Oslofjorden, og vi vet at vi må gjøre mer. EUs reviderte avløpsdirektiv har et godt formål: bedre rensing og mindre forurensning. Det støtter SV fullt ut. Men Valdres er et godt stykke unna Oslofjorden.

Men et godt formål betyr ikke at vi ukritisk skal kopiere løsninger som er laget for helt andre forhold. EU-direktivet er i stor grad utformet med tett befolkede europeiske byer og belastede innlandsvassdrag i tankene. Norge har lange kystlinjer, spredt bosetting, kald og rennende vannmasse, og en natur som tar opp avløp på en fundamentalt annen måte enn det kontinentale Europa.

Det betyr noe. Det betyr faktisk svært mye.

En ny rapport fra KS viser at dersom Norge implementerer direktivet med dagens definisjon av tettbebyggelse, kan norske kommuner få en ekstraregning på mange milliarder kroner. Det er ikke staten som betaler den regningen. Det er folk flest, du og jeg, gjennom økte avløpsgebyrer på husstanden. For barnefamilier i distriktene, for pensjonister med lav inntekt, for alle som allerede kjenner på at hverdagen er blitt dyrere.

Det er uakseptabelt å sende en slik regning uten å først spørre: Er dette den beste måten å bruke pengene på?

Rapporten viser at Norge har et reelt handlingsrom i EØS. Ved å justere definisjonen av tettbebyggelse slik at den baserer seg på faktisk forurensningsbelastning, og ikke bare avstand mellom bygninger, kan investeringsbehovet reduseres med over 25 milliarder kroner. Det er ikke snakk om å slippe unna miljøkrav. Det er snakk om å bruke handlingsrommet vi faktisk har til å lage løsninger som passer norske forhold.

SV mener dette handlingsrommet må brukes aktivt. Det er nettopp det EØS-avtalen gir oss mulighet til, og det er nettopp slike situasjoner der norske myndigheter bør stille krav, ikke bare si ja og sende regningen videre.

Men vi vil være tydelige: dette handler ikke bare om å spare penger. Det handler om å fatte kunnskapsbaserte beslutninger. Endringer i definisjoner og krav må vurderes grundig opp mot faktisk miljøeffekt. Vi kan ikke lage løsninger som sparer penger på bekostning av vannmiljøet. Renere fjorder, elver og kystlinjer er ikke forhandlingsbart. Men vi kan ikke ende opp med å måtte bygge ned «hele» fjellheimen vår for å ha råd til nitrogenrensing. Det er utslipp fra jordbruk, skog/utmark og vanndeposisjon som står for 80-90 prosent av utslippene.

Kommunene står i dag alene med store investeringer som burde vært koordinert regionalt og nasjonalt. Det gir fragmenterte løsninger, høyere kostnader og svakere effekt. SV mener staten må ta større ansvar, bidra økonomisk og sikre bedre samordning på tvers av kommunegrenser.

Vi trenger en plan for norsk vannmiljø som er helhetlig, rettferdig og miljømessig treffsikker. Stortinget kan ikke godkjenne en implementering vi ikke forstår konsekvensene av.