Herold

Den kulturelle spaserstokken (DKSS) er et kulturprogram og en tilskuddsordning som skal sørge for profesjonell kunst- og kulturformidling til eldre, og for at eldre får et tilpasset kulturtilbud i dagliglivet.

Ordningen ble etablert i 2007 av Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet med bakgrunn i Stortingsmelding nr. 25(2005-2006) Mestring, muligheter og mening.

I starten fikk fylkeskommunene tilskudd til DKSS fra Staten som øremerkede midler. I 2015 ble ordningen omorganisert slik at midlene inngår i rammetilskuddet til fylkeskommunen, og kommunene søker fylkeskommunen om tilskudd til DKSS-aktivitet.

I Møre og Romsdal har denne ordningen fungert godt fram til nå, men fra 2026 har fylkeskommunen besluttet å avvikle ordninga med DKSS.

Dette er etter vår mening lite framtidsretta.

Eldre er langt mer enn utgifter til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. De som bestemmer, både riks, fylkes- og kommunepolitikere, er unisont enige om at eldre skal bo hjemme lengst mulig. Det er et godt utgangspunkt, og de aller fleste eldre er enig i standpunktet. I forlengelsen av dette ståstedet ligger det både en forpliktelse og en utfordring til storsamfunnet.

Målet må være at eldre skal ha trygge og gode liv etter at de har forlatt arbeidsplassen og kollegene sine. Mange opplever at det trygge fellesskapet er borte og måten å leve på endres. De trygge rammene er ikke der lenger.

Ensomhet og utenforskap fører ofte til angst, utrygghet og depresjon. Da er det viktig at samfunnet trår til og organiserer tilbud og møteplasser som beriker livet videre. DKSS er et slikt tiltak.

Rammetildelinger av midler fra staten gjør at det blir lettere for fylkeskommunen å manøvrere i budsjettet. Rammetilskudd åpner for at fylkeskommunen kan disponere midlene til andre behov. Fra Regjeringens side er ikke DKSS lagt bort, den er bare lagt inn i ramma.

Eldre er ei gruppe som stilltiende finner seg i reduksjoner i tilbud, og det er et fåtall politikere som tar på seg å være talerør for vår gruppe. Det er enkelt å bruke tiltenkte midler til eldre på andre tiltak, for protestene uteblir. Det er utilgivelig at fylkespolitikerne ikke ser verdien av å holde eldre friske og oppegående lengst mulig. Kulturelle tilbud beriker livet, er oppløftende, livsforlengende og forebyggende. Dette reduserer og utsetter behovet for kommunale helsetjenester. Kommunene sparer penger på slike tiltak.

Nå må fylkespolitikerne våkne og se effekten av forebygging for eldre. Vi forventer at Den kulturelle spaserstokken gjeninnføres i Møre og Romsdal i 2027.