Herold

Irans nye leder skal ha gått ut i hagen rett før missiler traff boligen, ifølge The Telegraph.

Kort fortalt

• Mojtaba Khamenei, Irans nye øverste leder, var nær ved å bli drept i et luftangrep mot familiens bolig i Teheran.
• Angrepet, som skjedde 28. februar, resulterte i at hans far, tidligere leder Ali Khamenei, ble drept.
• Khamenei har ikke vist seg offentlig siden angrepet, noe som har ført til spekulasjoner om hans helsetilstand.
• Utnevnelsen av Khamenei som leder har møtt kritikk for å bryte med prinsippene fra den islamske revolusjonen i 1979.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Irans øverste leder Mojtaba Khamenei (56) skal ha vært sekunder unna å bli drept i et omfattende luftangrep mot familiens bolig i Teheran.

Det hevder The Telegraph, som viser til lekket lyd fra et møte i det iranske maktapparatet.

Ifølge avisa gikk Khamenei ut i hagen kort tid før flere missiler traff boligen 28. februar.

- Han var ute og på vei tilbake da ett av missilene traff, heter det i opptaket.

Opplysningene er ikke bekreftet av iranske myndigheter.

Massivt angrep

Flere internasjonale medier omtaler samme angrep.

The Guardian skriver at Khamenei ble skadet, men overlevde, mens faren – landets tidligere øverste leder – ble drept i angrepet.

Også Reuters opplyser at han skal være «lettere skadd, men fortsatt aktiv», ifølge en iransk tjenestemann.

Hvem er Mojtaba Khamenei?

• Mojtaba Khamenei er født 8. september 1969 i Mashhad i Iran og er 56 år gammel. Han er iransk statsborger og sjiamuslimsk geistlig, utdannet i den religiøse byen Qom.
• Han er nest eldste sønn av Irans øverste leder Ali Khamenei, og er gift og har barn.
• Mojtaba Khamenei regnes som en av de mest innflytelsesrike personene i Iran uten å ha en formell toppstilling. Han har i flere år hatt betydelig innflytelse over farens kontor og sentrale beslutninger, og har tette bånd til Revolusjonsgarden og konservative maktmiljøer.
• Han knyttes også til en sentral rolle under presidentvalget i 2009 og håndteringen av protestene som fulgte.
• Khamenei har en svært lav offentlig profil, opptrer sjelden i media og omtales ofte som en «skyggeskikkelse» i iransk politikk. Han oppfattes som en hardliner og som lojal mot regimet.
• Han har lenge vært nevnt som en mulig etterfølger etter sin far. En eventuell maktoverføring innen familien har blitt kritisert som udemokratisk og dynastisk. Han er også underlagt amerikanske sanksjoner for sin rolle i det iranske regimet.

Andre opplysninger – blant annet om omfattende dødsfall i Khamenei-familien – kommer fra lekkasjer og er ikke uavhengig bekreftet.

Donald Trump har sådd tvil om at Khamenei er i live, men Iran står derimot fast ved at den nye lederen lever.

En av verdens mektigste – nesten usynlig

Mojtaba Khamenei er en av de mest gåtefulle maktpersonene i Midtøsten.

Han er født i 1969 i Mashhad og er sønn av den tidligere øverste lederen Ali Khamenei.

I årevis har han operert i kulissene, med stor innflytelse over både politikk og sikkerhetsapparat.

Han har særlig vært tett knyttet til Revolusjonsgarden – regimets mektigste militære styrke – og beskrives som en hardliner.

Selv om han aldri har hatt et formelt toppverv, har han hatt betydelig makt bak kulissene.

Kontroversiell maktovertakelse

Da han i mars ble utnevnt til Irans øverste leder, skjedde det noe historisk:

For første gang gikk makta i praksis i arv fra far til sønn.

Det bryter med prinsippene fra den islamske revolusjonen i 1979, som nettopp skulle avskaffe arvelig makt.

Utnevnelsen møter kritikk både internt og internasjonalt.

Eksperter mener han mangler erfaring og legitimitet, og at han vil føre ei hard linje videre.

Ikke vist seg

Siden angrepet har Khamenei ikke vist seg offentlig.

Det eneste budskapet fra ham er formidlet skriftlig via statlig TV - noe som har ført til spekulasjoner om helsetilstanden hans.

Noen hevder han er lettere skadet, andre at han kan være alvorlig skadd - men dette er ikke bekreftet.

Situasjonen i Iran er nå svært uoversiktlig, og også retorikkrigen mellom USA og Iran hardner til kraftig.

Den Trump-vennlige avisa The New York Post videreformidler opplysninger om Khamenei «kan være homofil», basert på anonyme etterretningskilder – uten at det er lagt fram bevis.

Eksperter Dagbladet har pratet med reagerer kraftig.

- Det framstår som produsert etterretning ment for å tjene politiske hensyn, sier tidligere etterretningstopp Ola Kaldager.

Han peker på at slike påstander bryter med grunnleggende prinsipper for etterretning, og heller likner informasjonsoperasjoner der målet er å svekke motpartens omdømme.

Også USA-ekspert Hilmar Mjelde mener utspillene først og fremst må forstås som uttrykk for frustrasjon og en stadig mer aggressiv retorikk – snarere enn strategi.