Herold

Nuuk-borgermester Avaraaq Olsen sier den verste USA-angsten har gitt seg, men barna spør fremdeles om USA vil ta dem.

- Det føles fryktelig. Det føles forferdelig, spesielt når det er USA. De har alltid vært «the good guys».

Borgermester i Grønlands hovedstad Nuuk, Avaaraq Olsen, svarer Dagbladet på hvordan det føltes å ha øynene til verdens mektigste mann rettet mot seg.

I flere uker var Grønland i sentrum for et voldsomt geopolitisk spill. USAs president Donald Trump ga uttrykk for at USA måtte ha Grønland, og avviste ikke at verdens mektigste militærstat kunne ta nettopp den makten i bruk for å sikre seg det.

Etter en rekke møter mellom Danmark og USA ser situasjonen ut til å ha roet seg, i alle fall enn så lenge, og Trump har rettet oppmerksomheten sin mot Midtøsten.

Støtte ga trygghet

Tirsdag besøker Olsen KS' toppmøte på The Hub i Oslo, der temaet er beredskap, et spørsmål som ble ubehagelig aktuelt for grønlenderne i den geopolitiske stormen de ble kastet inn i.

- Det har blitt stilt mange spørsmål. Er vi klare? Hva er det egentlig snakk om? Har man tillit til sitt eget samfunn? Kan man tro på at andre vil hjelpe oss? sier Olsen.

- Det gikk noe tid før de første solidaritetserklæringene kom, men da det kom ga det en stor trygghetsfølelse for folk. Bare det at noen sier: Vi ser dere, vi hører dere, vi er på deres lag, vi vil hjelpe dere. Det ga en stor trygghet.

Olsen er svært tydelig på at den støtten grønlenderne opplevde å få fra andre land har «betydd utrolig mye».

- Det har gitt styrke til den grønlandske befolkningen at man ser i mediene at andre land er oppriktig bekymret for oss på Grønland og ønsker å støtte oss, sier Olsen.

- Det føles som andre land er mer oppmerksomme på dere?

- Ja, definitivt. Det er ingen tvil om det. Jeg tror det er litt undervurdert, at de andre landene ikke forstår hvor stor betydning det har for grønlenderne at vi får den støtten. Vi er jo helt alene der på toppen av verden.

- Folk var redde

Hun mener spesielt de skandinaviske landene har vært gode til å vise sin solidaritet med Grønland.

- Jeg synes også at vi blir møtt på en helt annen måte. Bare nå - alle de jeg har snakket med her. Jeg var også i Tromsø i februar, og man føler seg nesten hjemme, fordi man får så mye støtte, medfølelse og empati., sier Olsen.

Borgermesteren legger nemlig ikke skjul på at hun og hennes innbyggere var under et voldsomt press. Fra scenen under KS-toppmøtet fortalte Olsen om redselen grønlenderne kjente. Det var frykt for en militær invasjon, en frykt hun tror det er vanskelig å forstå for utenforstående.

- Vi har ikke militær erfaring. Vi har ingen egen hær. Vi har aldri vært i krig. Folk var redde. Fra barna og helt opp til de eldre. Jeg var redd, fortalte Olsen.

- Barna spør fremdeles

Da det stormet som verst var medietrykket på Grønland enormt. Nå har de utenlandske journalistene dratt hjem, og hverdagslivet har mer eller mindre returnert til normalen. Det vil si: Folk insisterer på å ta hverdagslivet tilbake, ifølge Olsen, men:

- Folk snakker om det fremdeles. Barna spør fremdeles: Er USA fremdeles ute etter Grønland? Det pågår også masse arbeid, men hverdagslivet fortsetter samtidig som presset er der, sier Olsen.

- Det virker som Trump har rettet oppmerksomheten sin andre steder akkurat nå, men føler dere samtidig at fokuset kan vendes tilbake til dere?

- Ja, grønlendere snakker mye om at man aldri vet med Trump. Alt det der med Venezuela, det kan skje med oss.

Turbulent forhold

Den geopolitiske krisen der Grønland spilte hovedrollen har også satt søkelyset på det turbulente forholdet mellom Grønland og Danmark.

Danmark koloniserte Grønland i 1721. I over 200 år gjennomførte det danske kolonistyret overgrep som diskriminering, sterilisering, tvangsflytting og kulturell undertrykkelse.

I dag har grønlenderne selvstyre, og mange ønsker, enten raskt eller over tid, uavhengighet fra Danmark.

Fra scenen tirsdag ville ikke Olsen si at stridsøksen var begravet, men at den var lagt til side litt.

Samtidig erkjenner hun at situasjonen også har gjort at ting har endret seg for grønlenderne også.

- Nå har det blitt helt legitimt å si at vi fortsatt ønsker riksfellesskapet. Det har ikke vært så legitimt å si høyt før. Min opplevelse er at folk tør å si det høyt, fordi de mener det. Det er et ønske om å bli i riksfellesskapet, men på litt andre vilkår, sier Olsen til Dagbladet.

Store investeringer

Det som er en skjebnens ironi, er at Trumps framferd faktisk har ført til positive ting for grønlenderne, som investeringer fra danske myndigheter.

- Hver gang Trump sier noe, så sier vi: «Hva får vi nå?» Det kommer kjempestore investeringer, men det er selvfølgelig litt «bittersweet». Hvorfor nå? Hvorfor ikke for ti eller fem år siden? spør Olsen.

Det er ikke småtterier det er snakk om heller. Det er store infrastrukturelle investeringer, som nye havner, ny flyplass og et løft til helsevesenet.

- Det er alle de tingene vi har ropt om i mange, mange år, sier Olsen.