Herold

Kommunestyrerepresentant Rita Kilvær gir i intervju med ØP et fint og realistisk bilde av overgangsplager og hvor invalidiserende det kan være i en periode av livet. Det er viktig at kvinner i maktposisjoner, som mange ser opp til, kan gi et ansikt til helseplager og livets sårbarheter. Bra! Men vi faller av når hun løfter en interpellasjon til kommunestyret om at Larvik kommune som arbeidsgiver skal ta eksplisitt hensyn til denne livsfasen, og til og med ha et visst ansvar for helseoppfølgingen(!).

Mange faser i livet kan innebære belastninger, og mange arbeidstakere har synlige og usynlige vansker med seg i sitt arbeidsliv. Ofte med et stort personlig strev for å få hverdagen til å gå rundt! Det være seg egen sykdom og helseplager, men også psykisk eller somatisk syke barn med oppfølgingsbehov eller store belastninger knyttet til sykdom hos f.eks ens foreldre eller partner. Kvinner er som vi vet særlig utsatt. Mange strever seg på jobb samvittighetsfullt, og noen på må også av og til sykemeldes delvis eller fullt dersom symptombildet blir for uttalt.

Også uavhengig av sykdom og belastninger kan det være livsfaser som i seg selv er svært krevende. Det være seg de for de ferskeste i arbeidslivet, ofte småbarnsforeldre, eller det kan være den aller eldste gruppen som prøver å holde ut sine aller siste år i arbeidslivet før pensjonsalder. Selvfølgelig kan det OGSÅ være de «midt i livet», som Kilvær løfter, men poenget må vel være at ALLE bør få oppleve et arbeidsliv som ivaretar også livets humper og dumper. Og at kommunestyret som arbeidsgiver bør løfte at Larvik kommune bør ta vare på og legge til rette for alle folka sine – kvinner og menn - også når livet røyner på.

Høyre og de andre borgerlige partiene har aldri stått på barrikadene for levelige vilkår for vanlige arbeidsfolk i noen livsfaser. Tvert imot. De har stort sett motarbeidet de fleste velferdsordninger, og de går i bresjen for et arbeidsliv med mer innleie, deltid og midlertidighet, dvs med mindre trygghet og forutsigbarhet for arbeidstakerne. Det er særlig typisk for kvinnedominerte yrker innen helse- og omsorgssektoren. For midlertidig ansatte og vikarer er det nettopp særlig når helseplager melder seg at manglende jobbtrygghet og inntektssikring blir kritisk. Og i Larvik kommune stemmer høyresida konsekvent ned våre forslag om økt grunnbemanning. Folk på golvet i f.eks barnehagene eller hjemmesykepleien må bare løpe fortere eller med Høyres ord; «bare jobbe smartere». Attpåtil har mange opplevd stor utrygghet for sin arbeidsdag knyttet til kutt, omorganisering og trusler om salg av arbeidsplassene. Alt dette vet vi jo med sikkerhet kan forsterke helseplager og bidra til økt sykefravær. Da blir det litt hult når Høyre snakker om kvinnehelse i arbeidslivet.

Jammen har ikke også Høyre-leder Søreide åpnet for debatt om å kutte i sykepengerettighetene – det sikkerhetsnettet vi har når vi blir helt eller delvis syke, som følge av sykdom eller helseplager, ellers kanskje også relatert til jobb-belastning. Det vil ytterligere slå beina under vanlige arbeidsfolks liv, ikke minst fordi mange av oss ikke bare kan flekse med «hjemmekontor» når helsa skranter. Vi oppfatter det som utelukkende populistisk og korttenkt når Kilvær trekker frem én gruppe som skal ha fortrinn for nødvendig tilrettelegging i Larvik kommune. Velferdsordninger i arbeidslivet bør være universelle, og individuell tilrettelegging når det er nødvendig er en rett vi alle ska ha, ikke bare èn utvalgt gruppe.