Herold

Innimellom skolestruktur og eldreomsorg er det utfordrende å få oppmerksomhet om de aller viktigste innbyggerne våre – de minste barna. Vi ønsker derfor å belyse en gladsak som vil komme disse direkte til gode.

Som en del av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Sp og MDG får kommunene i 2026 øremerkede midler til toppet bemanning i barnehagene – en nasjonal satsing for bedre kvalitet og arbeidsvilkår. Midlene skal styrke grunnbemanningen og gi mer tid til barna.

Også lokalt har viljen vært der. Larvik Arbeiderparti foreslo å la barnehagevirksomheten bruke virksomhetens mindreforbruk fra 2025 til tiltak som kunne stabilisere bemanningen. I budsjettforslaget for 2026–2029 la partiet også inn betydelige midler til økt grunnbemanning, nettopp for å gjøre barnehagene mer robuste, og gi mer tid til hvert enkelt barn.

Det er ikke uten grunn at Arbeiderpartiet ønsker å styrke barnehagene. Historiene om utenforskap begynner nemlig ikke på videregående skole eller i NAV-køen. De begynner ofte langt tidligere. Den amerikanske økonomen James Heckman har vist at de høyeste gevinstene for både samfunnet og enkeltmennesket kommer når vi investerer nettopp i de tidlige årene. «Heckman-kurven» viser at tidlige tiltak gir langt bedre avkastning enn når vi forsøker å reparere senere. Norske utdanningsmyndigheter legger den samme logikken til grunn: tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO er nøkkelen til at flere lykkes – og færre faller utenfor.

I Færder har kommunen i flere år hatt faste spesialpedagoger i barnehagene, tett veiledning av personalet og tydelig politisk vilje til å satse på forebygging. Resultatene taler for seg: flere barn som får hjelp tidlig innenfor det ordinære tilbudet og færre henvisninger til PPT. Når kompetansen er der barna er, og bemanningen er sterk, får flere barn hjelp uten å vente på byråkratiske vedtak. Det gir både mer likeverd og smartere bruk av ressursene.

Larvik har ønsket å gå i samme retning som Færder. Den nye organiseringen av spesialpedagogisk hjelp, innført fra barnehageåret 2024/2025, bygger på de samme prinsippene: spesialpedagoger tettere på barnehagene, som en del av personalet, med ansvar for både vedtakstimer og forebyggende arbeid. Evalueringen våren 2025 ga klare svar: Modellen oppleves som riktig og nyttig, men ressursene er for svake til å dekke både vedtak og forebygging slik intensjonen var. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har nå ført tilsyn med Larvik kommunes arbeid med retten til spesialpedagogisk hjelp i barnehager. Tilsynet påpeker at ordningen som ble innført 1. august 2024, har skapt utfordringer, fordi flere barnehager mangler ressurser til å oppfylle vedtakene i tråd med barnas Individuelle rettigheter. Dette understreker behovet for å styrke ordningen og for å sørge for at intensjonene faktisk lar seg oppfylle i praksis. Kommunedirektøren har selv anslått at det ville kostet om lag 23 millioner kroner å løfte Larvik opp på samme nivå som Færder når det gjelder spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Det tallet illustrerer alvoret i gapet mellom ambisjonene våre og virkeligheten i barnehagehverdagen, der virksomheten samtidig strever med presset grunnbemanning med høyt sykefravær.

Erfaringer fra andre kommuner viser at stabil og sterk bemanning gir bedre kvalitet, mindre stress og større trygghet for barna. Vi vet hva som virker. Da bør vi ikke omorganisere oss bort fra det som fungerer, eller svekke den modellen som har spesialpedagogisk kompetanse ute i barnehagene. Larvik må tvert imot styrke modellen – med bedre grunnbemanning og flere spesialpedagoger tett på barna og personalet. Hvis vi virkelig mener alvor med tidlig innsats og kampen mot utenforskap, må vi starte der alt begynner: i barnehagen. Våre yngste fortjener voksne som er til stede – med tid, kompetanse og trygghet til å gi hvert barn den hjelpen det trenger for å finne sin plass i fellesskapet.

Med de øremerkede midlene fra regjeringen til toppet bemanning tar vi ett skritt i riktig retning. Vi i Larvik Arbeiderparti ønsker å beholde fokus på de yngste innbyggerne våre. Med et utenforskap i kommunen som er blant det aller høyeste i landet, trenger vi en langsiktig og bevisst satsing i barnehagen. Det fortsetter vi med nå.