Herold

Aktivisten mot vindmøller, Kjetil Nævisdal, har et avisinnlegg i Tvedestrandsposten 10.03 der han i velkjent stil sprer mistillit til den vedtatte konsekvensutredningen om vindmøller på Vegårshei. Han viser til en rekke metastudier som skal bekrefte hans syn på hvor farlige vindmøller er for folk og fe.

Siden metastudier ikke er et vanlig dialektord sjekket jeg betydningen. Det er jo alltid imponerende med fremmedord… Altså i følge et par leksikon er det å forstå som: «En metastudie eller metaanalyse er en kvantitativ metode som brukes i forskning for å kombinere resultatene fra flere uavhengige studier om samme emne»

Så da tenkte jeg at jeg fikk sjekke hva den godeste Nævisdal hadde hostet opp av studier. Det ligger lenker til dette i kommentarfeltet til Tvedestrandsposten etter spørsmål til Nævisdal fra meg.

Den ene «metastudien» viste seg å være en artikkel i Finansavisen. Neppe en studie, men heller en journalistisk utleggelse av en studie, så jeg droppet den. Siden jeg kommer fra en familie med litt tendenser til både hjerteinfarkt og slag bestemte jeg meg for å begynne med en av studiene om dette. Hentet fra Pubmed, viste lenken til. En nasjonal studie til og med. Men til min overraskelse underbygget den ikke påstanden til Nævisdal om all elendigheten som følger med vindturbiner! Sitat: «we did not find convincing evidence of associations between WTN an MI(MI-Myocardial infarction) or stroke.”

Ingen sammenheng mellom hjerteinfarkt/hjerneslag og påvirkning av vindturbiner altså! Hm…

Så er det infralyd. Hvis jeg forstod det riktig(?) er studien som det er henvist til en fenomenologisk studie på hvordan infralyd ( infralyd er lyd med svært lav frekvens har jeg lest..) fra vindmøller påvirker befolkningen. For å gå dypere i begrepet fenomenologi henviser jeg til den enkelte lesers nysgjerrighet. Her er det nemlig mye å lese om, for eks i filosofi, psykologi etc. Det ble mye tall og tabeller og sikkert mye stas for statistikere og lignende i et par av studiene.

Det må jeg overlate til andre å sette seg inn i. Men, drøfting og konklusjon var grei nok. De skriver for eksempel at det å fjerne all infralyd fra/i bygninger er like latterlig (ludicrous) som å fjerne alle edderkopper for å hjelpe de med araknofobi (frykt for edderkopper), eller å fjerne alle små rom for å hjelpe de med klaustrofobi. Så de mer enn antyder at problemet mange opplever er en slags fobi.

De fastslår at vindmøller er kommet for å bli og de vil bli stadig flere. Deres bekymring er vel særlig rettet mot urbane strøk. Tiltak som demper virkningene av infralyd kan være en vei å gå. Det nevnes videre mange eksempler på slike lydkilder. Utendørs kan vi ha trafikkstøy, fly, tog, byggevirksomhet, vindturbiner. Innendørs kan det for eksempel være oppvarming, ventilasjon, aircondition, hvitevarer. Summen av dette er at det kan påvirke livskvalitet og helse. Studien anbefaler at man har noen stille rom, særlig til søvn for eks.

Slik Nævisdal legger det fram ser det ut til at alle studiene han har henvist til på det sterkeste advarer mot vindmøller. Jeg mener at det jeg nå skriver viser at det er feil.

Som «urinnvåner» på Vegårshei lærte jeg tidlig at man skal være sannferdig. Det er greit med en skrøne i et festlig lag, men ikke når man drøfter en viktig sak. Jeg håper at Vegårsheiinger fortsatt vil holde fast på at en sannferdig og nøktern framstilling er viktig.

Det eneste påstandene til Nævisdal har ført til for meg er at vedtaket om konsekvensutredning må opprettholdes. Denne saken er så viktig at den ikke kan overlates til amatører og aktivister verken på folkemøter eller i lokalaviser. Og, hvis noen blir fornærmet nå på at jeg bruker ordet «amatør», så er jeg en av amatørene.

Jeg har ingen verv som gjelder i saken, jeg har ingen egeninteresse i den, men jeg har en klar formening om at kommunestyret til enhver tid må fatte gode vedtak etter at en sak er godt opplyst. Det er faktisk et lovkrav!