Herold

Skal vi bevare vinteren, må vi ta vare på den viktigste klimabeskytteren vi har: naturen.

Mer regn og skisesong under press

To kriser i en

Klima- og naturkrisen må løses sammen

Mange av oss ble nok sjokkerte da vi leste at den norske skisesongen kan bli hele 44 dager kortere i 2100, på grunn av klimaendringene. Rapporten fra Norsk klimaservicesenter gir oss ikke bare et tall, men også et viktig varsel om at sentrale deler av norsk friluftslivstradisjon står i fare. Opplevelser som gjennom tusenvis av år har vært en viktig del av folkesjela og identiteten vår, er truet.

Da DNT, WWF og Norsk Friluftsliv for et par år siden spurte folk om hvilke naturopplevelser de frykter mest å miste, opplevde vi et enormt engasjement. Rundt 1500 nominasjoner kom inn, og over 16 000 stemmer ble avgitt. Og blant naturopplevelsene flest var redde for å miste, var skigåing, årstider og snørike vintre.

Tross våte stier og dystre værmeldinger: Vellykket sesongavslutning for DNT

For mange har klimakrisen lenge virket som noe fremmed og fjernt. Nå kommer den stadig nærmere oss, og vi ser konsekvensene i lokalmiljøene og turområdene våre. Rapporten fra Norsk klimaservicesenter viser også at vi opplever mer ekstremvær: Mer langvarig og mer intenst regn, flere flommer, og oftere jordskred. Været er og blir varmere, villere og våtere.

I DNT merker vi at det ikke bare er skisesongen som er under press. Mer styrtregn fører til at det kan gå flere skred i fjellet og andre turområder, at det blir mer vann og erosjon på stier, og at behovet for krevende tilrettelegging- og vedlikeholdsarbeid på hytter og stier øker. For frivilligheten betyr dette at det blir mer krevende å holde friluftslivet tilgjengelig og trygt for alle.

Naturen beskytter

Samtidig vet vi at naturen er den viktigste beskytteren vår mot klimaendringene. Skog og myr absorberer og lagrer karbon, tar opp vann og reduserer konsekvensene av flom. Trær og vegetasjon bidrar sterkt til å hindre erosjon og jordskred, og grønne skoger kan beskytte mot steinsprang og snøskred.

Med andre ord: Jo mer natur vi tar vare på, jo bedre beskyttet er vi mot klimaendringene. Derfor er det alarmerende at vi mister mer og mer natur her i landet. Ja, faktisk bygger Norge ned mer natur per innbygger enn noe annet EU-land, og det er lite som tilsier at det kommer til å endre seg med det først. Bit for bit bygger vi ned naturen vår og forsterker konsekvensene av klimakrisen.

Klima- og naturkrisen må løses sammen. Likefullt ser vi at flere løsninger som gir store naturtap, fremstilles som en del av svaret på klimakrisen. For eksempel er utbygging av vind- og vannkraft hovedårsaken til at vi har mistet inngrepsfri natur de siste 15 årene, selv om et av argumentene bak slike utbyggingsprosjekter er at de vil gi “grønn” kraft. Og da Stortinget tidligere i år besluttet å svekke vassdragsvernet, var en av begrunnelsene at kraftutbygging i slike vassdrag, kunne bidra til flomdemping – til tross for at dette er høyst usikkert.

Ny stiklipper sikrer milevis med tursti i Rakkestad

I disse dager er verdensledere samlet til klimatoppmøte i Brasil. Mye står på spill. Naturen er det beste forsvaret vi har mot klimaendringene, men naturen lider også under et alvorlig press fra både klimaendringer og utbyggingsinteresser.

Et varmere klima og mer ekstremvær gjør naturen mer sårbar. Det påvirker både store og små naturopplevelser, fra fjellheimen til nærmiljøet. Ikke bare blir skisesongen kortere, vi vet også at vi mister naturmangfold, og at flere naturopplevelser vil bli langt mindre tilgjengelige. Det er alarmerende – både for miljøet og folkehelsa.

Derfor er et byggeforbud på myr viktig. Derfor bør vi styrke vassdragsvernet – ikke svekke det. Derfor bør vi iverksette naturbaserte metoder for flomsikring. Derfor er en nøktern og behovsprøvd energiutbygging avgjørende. Derfor er det på tide å slutte å bygge ut store hyttefelt til fjells. Derfor er naturens rettsvern viktig.

Ja, derfor må natur- og klimakrisen løses sammen.