Herold

Det er en dyster og tankevekkende virkelighet som speiles i meningsmålingen Sentio nylig utførte for Trønder-Avisa. At sju av ti nordtrøndere kjenner på frykt for at Norge skal havne i krig i løpet av de neste årene, er et sterkt signal om hvordan et stadig mørkere trusselbilde ute i verden preger livene våre. Blant alle mulige kriser er krig det vi frykter aller mest.

Kontrasten til 1990-tallet og optimismen etter Sovjetunionens fall kunne knapt vært større. Den gang trodde mange at vi aldri ville oppleve en storkrig igjen. I dag, og spesielt etter 2022, står vi overfor en mer usikker verden enn på svært lenge.

Dette er en eksistensiell trussel som folk tar på største alvor. Selv om vi også forventer naturkatastrofer, anser nordtrønderne faren ved en krig, for eksempel frykten for å bli invadert av russerne, som langt farligere og mer inngripende. Det er spesielt tankevekkende, men kanskje ikke overraskende at frykten er størst hos kvinnene og hos den yngre generasjonen under 35 år.

Myndighetene står nå i en krevende balansegang. Regjering og storting er åpne om at Norge er mer truet i dag enn for 20–30 år siden, og møter dette med å bruke mange titalls milliarder mer på Forsvaret. Samtidig må staten balansere behovet for beredskapslagre hjemme hos folk, og mot faren for å skape et samfunn der innbyggerne går rundt og er redde hele tiden.

Dette forsterkes av at vi står foran beintøffe prioriteringer. – Vi lever i en førkrigstid, sier Nils Ole Foshaug, Aps fremste forsvarspolitiker på Stortinget til VG. Han ber folk forberede seg på at det vil komme kutt på andre områder på statsbudsjettene framover, og slår fast at jobb nummer én for en nasjon er å sikre sine egne innbyggere.

Når et massivt flertall kjenner på uro for at Norge vil bli involvert i krig de neste årene, trenger det imidlertid ikke utelukkende bety en frykt for krig på norsk jord. Det kan også reflektere en forventning om at norske soldater må rykke ut i utenlandsoppdrag, slik vi gjorde i Afghanistan og Libya, eller som fredsbevarende styrker i et fremtidig Ukraina.

Likevel er de storpolitiske rystelsene umulige å ignorere. I en tid der det fra USA kommer trusler som sår tvil om vi faktisk kan forvente hjelp fra dem hvis ett eller flere NATO-land blir angrepet, er det avgjørende at vi bygger sterke bånd til andre nasjoner. Militærøvelser som Cold Response som pågår i disse dager, og forsvarssamarbeidet Norge og Canada nå har innledet, er viktigere enn noen gang.

Vi befinner oss i en tid med historisk usikkerhet. Vår felles oppgave blir å møte den nye hverdagen med åpne øyne – vi må bygge forsvar og prioritere trygghet for innbyggerne i bred forstand for en virkelighet der fred ikke lenger kan tas for gitt.

Samtidig som vi ikke kan la frykten få prege livene våre i altfor stor grad.