Herold

Hva skal til for at samiske rettigheter blir forstått og behandlet som en integrert del av samfunnets strukturer? Og ikke som et underliggende tillegg i kulturpolitikken?

Det skjer for ofte. Samer er et urfolk og ikke bare en kulturell gruppe. Rettigheter som burde være en naturlig del av helt ordinære kommunale tjenester, blir ikke ivaretatt. Det er problematisk når tiltak som for eksempel Språksenter eller Samisk hus plasseres i budsjett eller behandles innenfor kulturfeltet.

En kan ikke gjenoppbygge det samiske samfunnet på frivillighet. Ofte nedprioriteres slike oppgaver i kommunale beslutninger. I den sørsamiske valgkretsen har prosessen etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport avdekket konkrete behov og tiltak som må være en del av reparasjonsarbeidet etter fornorskningen.

Er det rett at samisk tilstedeværelse skal bli behandlet som kulturtiltak?

Man risikerer at spørsmål om språk, utdanning og politisk representasjon fremstår som en del av frivilligheten. Det kan gi inntrykk av at samiske spørsmål ikke er en prioritert eller er tverrsektoriell oppgave, men snarere en nisjeaktivitet.

Ved dét reduseres samisk hverdagsliv til et kulturuttrykk. Når samiske perspektiver ikke innlemmes i kommunens helhetlige politikk, blir de stående på siden av den ordinære politikkutviklingen. Det innebærer en form for strukturell usynliggjøring.

Det har lenge blitt jobbet for etablering av en samisk møteplass i Tråante, et samisk hus. I 2009 tok Tråanten Dajven Saemien Siebrie, den gang Sør-Trøndelag og Hedmark Sameforening, initiativet til å etablere en paraplyorganisasjon for samiske organisasjoner i Tråante. Organisasjonen fikk navnet «Samisk Rom» og med mål om å skape rom for å være same i Tråante. Organisasjonen er fremdeles aktiv. I dag er navnet Saemien Dåehkie, men organisasjonen står fortsatt uten et samisk hus.

Sametinget kommer nå til å følge opp arbeidet med å få realisert Samisk hus. Dette er forankret i Asketjelmie, styringspartienes tiltredelseserklæring. Dette bør også vektlegges i arbeidet med samarbeidsavtalen mellom Tråanten tjïelte. Det skal være rom for å være same i Tråante.

Samiske institusjoner er uttrykk for rettigheter, tilhørighet og politisk anerkjennelse. De er også førstelinjen i reparasjonsarbeidet etter fornorskningsskadene som enda lever i mennesker.Sametinget har hatt fokus på rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen siden den ble lagt frem i juni 2023. Hver av pilarene i rapporten har blitt behandlet her i plenum. Jeg vil takke Sametinget for at man ikke har sluppet taket i dette arbeidet, og for at det er satt i gang folkemøter og skriftlige høringer i valgkrets etter valgkrets. I den sørsamiske valgkretsen har disse prosessene avdekket konkrete behov og tiltak som må være en del av reparasjonsarbeidet etter fornorskningen.

Samiske spørsmål er mer enn kultur. Når tiltak behandles som kulturtiltak, kan det gi inntrykk av at samisk identitet og samiske rettigheter først og fremst handler om tradisjoner, språk og kultur og i mindre grad om politiske, juridiske og strukturelle rettigheter som et folk. De må bli en integrert del av kommunens helhetlige politikk.

Det er tent et håp. Prosessen har vært vond og omfattende for folk i sørsamisk område. Nå ser vi til Tråanten tjïelte. Saepmie kan ikke gjenreises på frivillighet. Vi vil bære på håpet, men tør vi?