Herold

Styrets svar på min forrige kronikk er en velformulert forsvarstale som tar kritikken alvorlig nok til å virke lyttende og handlekraftig, men uten å gå nok inn i de ømmeste punktene. Dette er klassisk krisekommunikasjon: Anerkjenn noen feil (helst litt mindre feil), list opp tiltak (de som høres gode ut), vis ydmykhet og håp på at dette demper støyen slik at man kan gå videre uten ytterligere gransking eller offentlig debatt.

Likevel fortjener styret ros for å ha tatt flere av poengene på alvor. De innrømmer feilvurderinger, erkjenner at valutarisiko-rutinene ikke har vært systematiske nok, og skisserer konkrete endringer: hyppigere økonomirapportering, tydeligere retningslinjer mot valuta-svingninger, redusert avhengighet av kostbare utenlandske stjernenavn, færre scener og en mer balansert programprofil med større plass til norske og europeiske artister. Dette er skritt i riktig retning, og det viser at kritikken har nådd frem.

Men ros alene bygger ikke tillit. For at festivalen skal ha en trygg fremtid, må vi bevege oss utover fine ord og generelle løfter. Lokalsamfunnet, frivillige, sponsorer og offentlige støttespillere har rett på konkrete svar – ikke bare lovnader.

Runar Lias midlertidige rolle som daglig leder i kun 20 prosent stilling, ved siden av fulltidsjobb og styrelederskap, er ikke bare suboptimal – det er uholdbart. Begrunnelsen om "kontinuitet" kan ha vært akseptabel i den akutte krisen i november 2025, men fire måneder senere er det uakseptabelt å fortsette uten en offentlig, konkret tidsplan for rekruttering av en permanent, fulltids daglige leder. Når starter denne prosessen og hvilke frist har styret satt for seg selv?

En deltidsledelse i denne kritiske omstillingsfasen sikrer ingen "trygg fremtid" – det utgjør derimot en reell risiko for ytterligere forsinkelser og svikt.

Problemet forsterkes dramatisk av Lias samlede rollebyrde. Ifølge offentlige registre (Proff.no per mars 2026) har han 6 aktive daglig leder-verv(inkludert den midlertidige i festivalen), 3–4 styrelederverv og flere styremedlemskap – totalt 15 roller i norsk næringsliv, primært innen energisektoren (Notodden Energi-konsernet) og konsulentvirksomhet. Han har vært styreleder i festivalen siden minst 2016 – gjennom gjentatte underskudd (2017/2018, 2025) – og har tidligere hatt daglig leder-rollen (rundt 2010–2011). Nå legger han til enda en operativ lederpost, uten en klar utløpsdato.

Med så mange overlappende verv samtidig – der han både fører tilsyn (som styreleder) og driver operativt (som daglig leder) i samme organisasjon – er kapasiteten systematisk overbelastet.

Som en lokal kommentator nylig påpekte: Denne typen roller tas "sikkert på strak arm". Men festivalen trenger ikke en leder som sjonglerer 15 verv – den trenger fullt fokus på omstilling, risikostyring og økonomisk stabilitet.

Langvarig konsentrasjon av makt hos én person skaper blindsoner, hemmer friske perspektiver og ny kompetanse. Man risikerer å sementere festivalen som en "stat i staten" der samme mønster av underskudd og unnskyldninger gjentas. Det er på høy tid å bryte dette uholdbare mønsteret med en uavhengig, fulltids daglige leder uten samme historikk og rolleoverbelastning.

Tiltakene mot valutarisiko og høye artistkostnader høres profesjonelle ut, men uten tall og tidsfrister forblir de luftslott. Hvilke sikringsverktøy er faktisk på plass i dag for årets eksponering?

Styret bør nå legge frem en enkel, offentlig oversikt over risikotiltak med klare frister. Dersom noen hevder at dette er "konfidensielt" eller "for tidlig" å dele, holder ikke det: Som stiftelse med offentlig støtte og dyp lokal forankring skylder festivalen åpenhet. Høynivå-tall og planer kan deles uten å røpe forhandlingshemmeligheter – og det ville vise at endringene er reelle, ikke bare retoriske.

Spørsmålet om Halvor Sælebakkes operative ansvar for 2025-underskuddet blir fortsatt feid under teppet med HR-fraser om "ikke vanlig praksis". Det er forståelig å påpeke personvern, men det fritar ikke styret fra å lære av feilene. Hvorfor er ikke en evaluering av hans booking- og budsjettvalg en del av den interne gjennomgangen – og hvorfor kan ikke en anonymisert versjon deles offentlig? Å nekte dette undergraver hele poenget med "selvrefleksjon" og øker risikoen for at samme mønster gjentas.

Til slutt: Uavhengig ekstern gjennomgang. Styret erklærer at de er «positive» dersom det er «økonomisk forsvarlig», men denne formuleringen er utvannet og åpner for utsettelse etter utsettelse. Den legger hele beslutningsmyndigheten tilbake til styret selv – akkurat de som har sittet med ansvaret gjennom flere underskudd.

Festivalen har gjentatte ganger understreket at de «ingenting å skjule». Hvis det stemmer, bør styret nå ta et klart og ubetinget standpunkt: De aksepterer en uavhengig ekstern gjennomgang fra tredjepart – for eksempel en revisor, bransjeekspert eller uavhengig konsulent – dersom medlemmer, kommune, sponsorer eller et antall frivillige krever det. Ingen betingelser om «økonomisk forsvarlighet» eller «etter intern gjennomgang».

Argumenter om at det er «for tidlig», «for dyrt» eller «unødvendig før vi er ferdige internt» holder ikke lenger. Ekte transparens handler ikke om å åpne dørene når alt allerede er ryddet opp og presentert som suksess – det handler om å åpne dem tidlig, mens prosessen pågår, slik at lokalsamfunnet kan se at læringen er reell og ikke bare intern kosmetikk.

En uavhengig tredjepartsgjennomgang er det sterkeste signalet styret kan sende for å gjenoppbygge tillit etter år med gjentatte kriser.

Derfor stiller jeg et direkte spørsmål til styret: Vil dere forplikte dere offentlig til å akseptere en slik ekstern gjennomgang dersom det kommer et klart krav fra medlemmer, kommune eller sponsorer? Et ja her ville være langt mer overbevisende enn nye løfter om interne tiltak.

Bluesfestivalen har en enorm lojal base – støttekonserten på Bellman og early bird-salget beviser det. Men lojalitet er ingen garanti mot nye kriser. Vi trenger ikke flere runder med velformulert kommunikasjon; vi trenger målbare handlinger som kan følges opp.

Jeg oppfordrer styret til å svare konkret: Status på rekruttering med tidsplan, tall på budsjettkutt, fremdrift på risikotiltak med frister, og et klart ja eller nei til uavhengig ekstern gjennomgang. Det er den eneste veien til reell tillit.

Bluesen fortjener en fremtid på solid grunn – ikke på løfter og håp.