Herold

– Skal Sarpsborg utvikle en skole som inkluderer flere – eller en skole som i større grad skiller elever fra hverandre, spør Atle Midtgård.

Kommunedirektøren har lagt fram en bearbeidet kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet til behandling i oppvekstutvalget 17. mars. Planen foreslår å samle opplæringen for elever med utviklingshemming i én skole gjennom samlokalisering av Sarpsfossen skole.

Dette er ikke bare en organisatorisk løsning. Det er et prinsipielt veivalg for hvordan Sarpsborg vil organisere opplæringen for elever med utviklingshemming i framtiden. Før politikerne tar stilling til forslaget, bør de etter min mening be kommunedirektøren gi tydeligere svar på noen grunnleggende spørsmål.

Må alle gå den samme skolen?

1. Hvordan er forslaget vurdert opp mot intensjonene i Ansvarsreformen?

Ansvarsreformen fra 1991 hadde som mål å avvikle institusjonslignende løsninger og sikre at mennesker med utviklingshemming skulle leve, lære og delta i ordinære samfunnsarenaer. Skolen var en viktig del av denne utviklingen. Hvordan er etablering av en egen skole vurdert opp mot reformens mål om normalisering og deltakelse i fellesskapet?

2. Hvordan vurderes forslaget opp mot retten til inkluderende opplæring etter CRPD?

FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne slår fast retten til inkluderende opplæring i det ordinære utdanningssystemet. Konvensjonen legger til grunn at utdanningssystemet skal utvikles slik at det kan inkludere flere elever. Hvordan vurderer kommunedirektøren at en særskolemodell er forenlig med disse forpliktelsene?

3. Hvilke alternative modeller er vurdert – og hvorfor er de eventuelt forkastet?

Flere kommuner har valgt løsninger der man bygger sterke spesialpedagogiske fagmiljøer samtidig som elevene beholder tilknytning til nærskolen. Dette kan for eksempel være forsterkede avdelinger ved flere skoler eller ambulerende spesialpedagogiske team. Hvorfor er ikke slike modeller utredet mer inngående i denne saken?

4. Hvilke faglige vurderinger ligger til grunn for at en særskole anses som den beste løsningen for elevenes utvikling?

Elever med utviklingshemming kan ha betydelig utviklingspotensial når de får gode spesialpedagogiske tiltak og samtidig får delta i inkluderende læringsmiljøer. Hvordan er det vurdert hvilke konsekvenser en mer segregert organisering kan få for elevenes faglige utvikling, sosiale læring og deltakelse i fellesskapet?

5. Hvordan påvirker en slik organisering elevenes videre utdanningsløp?

Grunnskolen skal etter opplæringsloven gi elevene et grunnlag for videre utdanning. Når elever gjennomfører store deler av grunnskolen i et separat opplæringstilbud, kan det påvirke både faglige forutsetninger og erfaring med ordinære læringsmiljøer. Hvordan er dette vurdert i forhold til overgang til videregående opplæring?

6. Er tiltaket faktisk økonomisk bærekraftig på lang sikt?

Saksframlegget peker på mulige effektiviseringsgevinster, men flere økonomiske konsekvenser framstår som usikre eller ikke fullt ut analysert. Hvordan er de langsiktige økonomiske effektene vurdert når man også tar hensyn til investeringer, skyss, kompetansebehov og mulige samfunnsøkonomiske konsekvenser?

7. Hvilken retning ønsker Sarpsborg for utviklingen av fellesskolen?

I mer enn tredve år har norsk skolepolitikk hatt som mål å utvikle en fellesskole som rommer større mangfold blant elevene. Spørsmålet er derfor også prinsipielt: ønsker Sarpsborg å styrke skolens evne til å inkludere flere elever – eller å organisere flere elever i separate opplæringstilbud?

Oppvekstutvalget skal behandle saken 17. mars før den senere kommer til bystyret. Før en så viktig beslutning tas, bør disse spørsmålene være tydelig besvart.

For dette handler til syvende og sist om et enkelt spørsmål:

Skal Sarpsborg utvikle en skole som inkluderer flere – eller en skole som i større grad skiller elever fra hverandre?

Rådet for personer med funksjonsnedsettelse er enstemmig om at vi vil ha inkluderende skoler i Sarpsborg, og ikke en egen særskole. For det er slik at «ulike barn lærer mest» I et gjensidig sosialiserende skole miljø.

Setter opp ny paviljong ved Tindlund ungdomsskole

Bruker 800 millioner på fire år – mangler likevel nesten 2 milliarder

Sarpsborg kommune fraskriver seg sitt ansvar

Ta av skylappene – bevar Ullerøy skole