Herold

På slutten av 1990-tallet ble energimarkedet i Norge deregulert. Det åpnet for store endringer i eierstrukturen som ga grunnlaget for de store energiselskapene vi kjenner i dag slik som Eidsiva Energi og Lyse Energi. Kommunene slet med økonomien. På begynnelsen av 2000-tallet hadde for eksempel Gjøvik flere år på rad med underskudd. Det smurte salgsviljen til flere partier. Vi ble sjarmert av konsulenter som klarte å påstå at det var i kommunens interesse å selge ut kommunalt eierskap fordi det ga en strategisk meravkastning. Ingen vil vel tulle seg bort med å si noe slikt i dag.

Endringene kom relativt raskt i Vest-Oppland. Gjøvik solgte seg ut av VOKKS for 66 millioner, Land-kommune kjøpte seg opp. Gjøvik solgte først en andel i Oppland Energi for 28 millioner, senere hele greia for 290 millioner. Vestre Toten kommune solgte seg ut av TKE og brukte penga. Kjøper var Østre Toten kommune som førte TKE inn i et midlertidig kraftselskap, Mjøskraft. Gjøvik solgte seg først ned i Mjøskraft for 86 millioner, så tok kommunen ut et ansvarlig lån på 60 millioner.

Mjøskraft ble deretter kjøpt opp av Eidsiva til realtiv god pris. Midlene avsatte Gjøvik kommune på et kraftfond, mens Østre Toten kommune brukte de opp. Begge kommunene beholdt eierandel i Eidsiva. Kraftfondet i Gjøvik ble etablert i 2004 med en åpningssaldo på hele 557 millioner. Den bestod av grunnkapitalen fra salget på 423 millioner etter fratrekk på 86 millioner brukt på ny skole på Vindingstad og med tilskudd fra andre fond.

Kraftfondet ble satt ut til aktiv forvaltning, en finansportefølje med god avkastning som har gått til drift. I årene 2008, 2011, 2019 og 2022 gikk forvaltningen i minus, men fondet har i alle år vokst blant annet fordi finansreglementet vedtatt på starten av forvaltningsperioden, slo fast at fondet skulle indeksreguleres. Kraftfondet var vårt arvesølv og verdien av det kommunen fikk ved utsalg av eierandeler i kraftselskapene skulle opprettholdes. Til sikring ble det opprettet et bufferfond. Tapte beløp i de fire årene er korrigert inn i driftsregnskapet med uttak fra bufferfondet.

Kraftfondet til Gjøvik kommune er per 31.01.26 på 1.235.877.544 kroner. Det kunne vært høyere. I 2020 ble fondet redusert med 200 millioner som følge av bestemmelsen om at langsiktige forvaltede midler skal i verdi ikke overstige 90 prosent av kommunens bokførte egenkapital (fondsmidler). Det ligger dermed an til nok et nedtak av fondet nå.

Kraftfondet gir Gjøvik kommune økonomiske muskler. Det gir også tyngde inn i en eventuelt sammenslått kommune. Intensjonsavtalen sier at finansavkastningen ikke skal gå til drift, men til å finansiere omstillings- og strategiske prioriteringer. Det er vel litt optimistisk gitt de to Toten-kommunene sine faktiske økonomiske utfordringer og med en av dem på ROBEK.

Faktum er at Gjøvik-innbyggernes arvesølv nå også skal brukes der arvesølvet forsvant. Kan det være riktig da?