Herold

Svar til Ánde Somby:

Ánde Somby skriver i sitt innlegg at den samiske debatten trenger «ikke mindre uenighet, men større etterrettelighet». På det punktet er vi enige. En god offentlig samtale forutsetter både etterrettelighet og vilje til å møte ulike syn med saklige argumenter.

Ikke mindre uenighet, men større etterrettelighet

Jeg har vært åpen om min politiske tilknytning. Det mener jeg er ryddig, og det gir leserne et tydelig utgangspunkt for å forstå hvor jeg står. Samtidig betyr ikke et politisk ståsted at spørsmål eller kritikk automatisk mister sin relevans.

Jeg har heller aldri bestridt realitetene i fornorskningen eller de dype konsekvensene den har hatt for samisk språk, kultur og identitet. Den historien er en viktig del av bakteppet for dagens diskusjoner om både rettigheter, politikk og forsoning. Nettopp derfor er det også viktig at disse spørsmålene diskuteres åpent og med plass til ulike erfaringer og perspektiver.

I mitt tidligere innlegg brukte jeg begrepet «ekkokammer». Hensikten var ikke å avvise samisk forskning eller forskningsmiljøer. Forskning spiller en avgjørende rolle i å dokumentere historie, utvikle kunnskap og bidra til politikkutforming. Poenget var å peke på at forholdet mellom forskning, institusjoner og politikk i små miljøer lett kan bli tett – og at det derfor er legitimt å stille spørsmål ved hvordan ulike perspektiver får plass i offentligheten.

I små samfunn, slik de samiske miljøene ofte er, kan avstanden mellom akademia, institusjoner og politikk bli kort. Det kan være både en styrke og en utfordring. Nettopp derfor er det viktig at det også finnes rom for kritiske spørsmål og alternative perspektiver, uten at det oppfattes som et angrep på selve grunnlaget for samisk rettighetskamp.

Jeg tror ikke det samiske samfunnet er tjent med mindre uenighet. Tvert imot kan et mangfold av synspunkter bidra til en mer robust offentlig samtale. Samer er ikke en ensartet gruppe, og erfaringene varierer både geografisk, kulturelt og politisk.

Forsoning etter fornorskningen handler også om å bygge tillit og rom for å snakke sammen – også når vi er uenige. Etterrettelighet er viktig i denne samtalen. Men etterrettelighet må også innebære vilje til å lytte til stemmer som kommer fra andre erfaringer og andre politiske ståsteder enn de mest etablerte.

Etterrettelighet styrker debatten. Men bare dersom den også gir plass til et reelt mangfold av perspektiver.