Herold

Skal vi stå imot presset fra Putin trenger vi både et sterkere forsvar og et sterkere sivilsamfunn.

«Kan Russland angripe resten av Europa»? «Russland er ingen stor militær trussel». To kronikker. Begge nylig publisert i Aftenposten. Den første skrevet av en professor ved Forsvarets høgskole. Den andre skrevet av ... en annen professor ved Forsvarets høgskole.

Håkon Lunde Saxi presenteres på høgskolens hjemmeside som ekspert på «Russisk og europeisk sikkerhetspolitikk». Mens Tormod Heier presenteres som ekspert på «Sikkerhetspolitikk i Nordområdene». Det bør åpne for interessante diskusjoner i kantina og er et bevis på at vi ikke bør klage for mye over den påståtte ensretting av forskningen på Norge og Russland.

Fire år med krig ødelegger både Ukraina og Russland

Saxi og Heier prøver å svare på samme spørsmål: Hvor redde bør vi være for at Russland angriper oss? De har ulike svar, men forskjellen er mindre enn man skulle tror. Ikke minst fordi dette dreier seg om å spå om en usikker framtid. Og at framtida er usikker er de to enige om.

Begge har også poenger man kan være enige i, selv om man ikke omfavner konklusjonene. Saxi mener det å nedtone faren for et russisk angrep kan bidra til å svekke oppslutningen om forsvaret. Mens Heier advarer om at for stor fokus på Russlands militære trussel kan føre til at vi forbereder oss på feil krig.

Norge og Europa gjennomfører for tiden den største og raskeste opprustning siden andre verdenskrig. Det er ekstremt kostbart og vil måtte gå ut over andre viktige oppgaver. Det vil kreve tøffe prioriteringer fra politikerne og tunge forsakelser fra folket.

Også vi må skaffes en plass ved bordet

Så langt har de fleste vestlige land mestret det, selv om oppslutningen om forsvaret i enkelte land har gått noe ned. Men vi er ennå ikke ute av de økonomiske nedgangstidene pandemien skapte og flere lands spede vekst er under press fra økende priser og høye renter. Trumps krig mot Iran vil ikke gjøre det bedre.

For at Russland skal bli en militær trussel mot oss må krigen i Ukraina ta slutt, på en eller annen måte. Uten det vil Russlands militære kapasiteter være låst fast der. En slutt på krigen må til før landet kan reetablere en troverdig trussel mot andre land. Og selv det vil ta mange år.

STEIN SNEVE, bio

I den perioden kan det bli en utfordring å opprettholde den folkelige og politiske støtten til en videre styrking av forsvaret. Flere valg må gjennomføres og en Putin-vennlig høyreside står allerede sterkt i flere land. De kombinerer støtten til Russland med løfter om kutt i offentlige utgifter og lavere skatter for folk flest.

Nei, det er ingen overhengende fare for krig

Dersom det da fester seg et inntrykk av at Russland ikke representerer noen reell fare har Saxi rett i at det kan svekke folks vilje til å prioritere forsvaret. Han kan også vise til at Heier tidligere totalt har feil-lest Putins intensjoner. Helt fram til angrepet på Russland mente han frykten for en invasjon var sterkt overdrevet.

Samtidig har Heier et godt poeng når han advarer oss mot å forberede oss på feil krig. Jeg har selv vært inne på det i en tidligere kommentar med tittelen «Se oftere mot nord – og ikke bare med våpen». Der advarte jeg mot at et for ensidig fokus på militær opprustning kunne bidra til å svekke den minst like viktige sivile beredskapen i Nord-Norge.

Heier er inne på noe av det samme. Han skriver: «Trusselen fra Russland er reell, slik Saxi hevder, men primært mot Kommune-Norge, ikke Forsvaret». Det er også et selvstendig poeng at disse hybride truslene ikke ligger et sted i framtiden, de er allerede her. Gjennom gps-jamming, propaganda og sabotasjeaksjoner.

Se oftere mot nord - og ikke bare med våpen

Russiske ledere har gjentatte ganger sagt at de allerede opplever seg som i krig med Vesten. Det legitimerer en for lengst igangsatt hybrid krigføring. Primært rettet inn mot «det nære utland»; områder som var en del av Sovjetunionen og skal gjenerobres. Men Russland opplever seg åpenbart også som i krig med Norge.

Heier har et poeng i at det er viktigere akkurat nå å beskytte seg mot denne krigen, enn mot en mulig krig en gang i framtiden. En framtidig krig som dessuten ikke vil ha Norge som primært mål. For det er svært lite som tyder på at krigen vil komme til oss nordfra, om man skal tolke Russlands arktiske strategi.

Det er det Marlène Laruelle gjør i boka «Russia´s Arctic». Hun er professor ved George Washington University og en av verdens ledende eksperter på russisk nasjonalisme. I boka, som ble oppdatert etter i 2023, beskriver hun den rolle nordområdene spiller og har spilt i russisk ideologi og politikk.

Nord-Norge er et hovedmål for russisk påvirkning

Hun skriver at erobringen av landets nordlige deler har spilt en sentral rolle i oppbyggingen av Russlands nasjonale identitet. Det gir kontrollen med dem en sentral plass i den nasjonalismen Putin fronter. Nord inneholder også helt sentrale råvarer for utviklingen av Russlands økonomi; olje, gass, mineraler, sjeldne jordarter, diamanter.

Samtidig sliter Russlands nordområder med velkjente problemer som forgubbing, klimatrøbbel og vansker med å skaffe nok arbeidskraft. Det siste er forsterket av en krig som drar unge menn til ekstremt godt betalte jobber i det militære. Laruelles konklusjon er derfor at Russlands ambisjoner for nordområdene, selv etter krigsutbruddet, primært er økonomiske.

Atomvåpen lager igjen en mørk sky over Nord-Norge

Kommer det et angrep i nord vil det derfor komme som en «smitte» sørfra. Finlands og Sverige inntreden i Nato har knyttet Norge tettere til Baltikum, der faren for et militært angrep er mye større. Noe som løfter fram Saxis poeng: Å helt avvise faren for et russisk angrep er heller ikke veien å gå.

Så der står vi i kantinekampen på Forsvarets høgskole. Som har tunge realpolitiske konsekvenser for hvordan vi balanserer satsingen mellom militær og sivil beredskap. I fare for å høre ut som Ole Brumm: Her kan det være lurt å si, ja, takk begge deler. For vi trenger både et sterkere forsvar og et sterkere sivilsamfunn. Ikke minst i et Nord-Norge som akkurat nå tappes for både folk og kompetanse.