Herold

Namsos barneskole og Sørenget skole foreslås nedlagt, mens ungdomsskoleelever fra Jøa, Otterøya og Bangsund kan bli samlet i en ny, felles ungdomsskole i sentrum. Det er hovedkonklusjonen i rapporten om ny skolestruktur som ble lagt fram mandag.

NAMSOS:Bakgrunnen for at saken om skolestruktur på nytt tas opp i Namsos, er basert på kommunens prekære økonomiske situasjon og forventet demografi. I perioden 2026–2029 forventes det 161 færre barn i skolealder i namsosskolen.

På den andre siden forventes det at kommunen vil ha 182 flere innbyggere over 80 år. Det betyr en helt nødvendig omstilling, der midler må flyttes fra skolesektoren og over til helsesektoren.

Det er beregnet at kommunen må greie å omprioritere 24 millioner kroner fra grunnskole og over til helse- og omsorg i løpet av samme periode. Dette kun som følge av utviklinga i antall barn og antall eldre med behov for kommunale tjenester.

Mandag ble rapporten som nå skal ut på høring offentliggjort:

• Kommunedirektøren foreslår at Sørenget skole og Namsos barneskole skal legges ned.
• 8.–10. klassetrinn på Jøa, Otterøya og Bangsund flyttes til en ny, felles ungdomsskole i Namsos.
• 5.–10. klassetrinn på Statland flyttes til Namdalseid.

21,5 millioner spart

Disse grepene vil gi ei samlet innsparing på om lag 21,5 millioner kroner. Men:

Selv om alle foreslåtte tiltak gjennomføres, vil innsparinga ikke være nok til å dekke hele det økonomiske behovet kommunen har. Endringene i skolestrukturen vil hjelpe mye med omstillinga, men de alene klarer ikke å nå det økonomiske målet som er satt for perioden.

I rapporten heter det at kommunedirektørens forslag ikke er det mest skånsomme alternativet for alle enkeltgrupper, men at det framstår som det alternativet som samlet sett best balanserer sosial robusthet, altså som setter elevenes beste først.

Forslaget er utformet for å sikre faglig kvalitet og sterke læringsmiljøer. Det er også i tråd med opplæringslovens krav (paragraf 2-6) og tilpasset elevenes alder, med en hensiktsmessig struktur og størrelse.

Kommunedirektøren mener at dette alternativet vil gi like muligheter til opplæring for alle elever i kommunen, samtidig som det sikrer kommunens økonomi og gir mer ressurser til selve undervisningsinnholdet.

Har vurdert skolebygg

Eksisterende skolebygg er vurdert. Det er sett hen til at forslaget søker å samle aktiviteten i bygg som i størst mulig grad legger til rette for moderne undervisning, universell utforming og stabile driftsforhold.

I begrunnelsen vises det til at flere skoler har små elevkull og sårbare fagmiljø. Kommunen har høye kostnader knyttet til drift og vedlikehold av skolebygg. Dagens struktur gir begrenset fleksibilitet i ressursbruk og organisering.

Samtidig har medvirkningsprosessen vist at nærhet til skole, lokalt miljø og tilhørighet oppleves som viktige verdier for mange elever og lokalsamfunn.

Kommunedirektørens vurdering er at disse hensynene må veies opp mot hverandre.

Mer robuste miljø

I den samlede avveiinga vurderer kommunedirektøren at en mer samlet skolestruktur kan gi:

Styrket faglig kvalitet og tilgang på spesialisert kompetanse. Den kan gi mer robuste elevmiljø og større sosialt fellesskap, sterkere profesjonsfellesskap blant ansatte. Argumenter for er også å få mer likeverdige opplæringstilbud i hele kommunen og bedre langsiktig økonomisk bærekraft.

Samtidig medgis det at enkelte elever vil få lengre reiseveg og større overgangsbelastning, særlig i distriktene. Dette er reelle ulemper som må håndteres gjennom gode overgangsordninger og kompenserende tiltak.

Nye skolekretsgrenser

Å skulle legge ned skoler, utløser også et behov for å foreta nye justeringer av skolekretsgrensene. En grunnleggende forutsetning for kretsjusteringene i administrasjonens forslag er at Namsos barneskole legges ned.

Loven sier at elevene har rett til en skole i sitt nærmiljø, og at den skolen som ligger nærmest hjemmet skal prioriteres. Men loven åpner også for at kommunen kan ta andre faktorer med i vurderingen, som terrenget (topografi), trafikkforhold, skolens kapasitet, og at barn i samme nabolag bør kunne gå sammen på skole.

Nå foreslås det at elever bosatt på Bjørum og Svenskbyen skal inngå i skolekretsen til Høknes barneskole. Elever bosatt i Bangdalen burde etter retten tilhørt skolekretsen til Bangsund skole.

Rapporten konkluderer med at endring av skolegrenser er et moderat inngrep sammenliknet med nedleggelse av skoler. Dersom det gjøres gradvis og med god informasjon, vurderes scenarioet å være forenlig med barnets beste.

– Det må imidlertid bemerkes at dette er en helhetlig og generell vurdering, da vi ikke har grunnlag for å ta stilling til hva som er det beste for det enkelte barnet.

Endringene i skolestrukturen kan bli effektuert fra høsten 2027. Saken skal opp til politisk behandling i kommunestyret i Namsos 25. juni. Da skal vedtak fattet.