Herold

En grunneier i Vestsideveien nær Hvittingfoss har klaget på at kommunen sa nei til en landbruksvei over et jorde.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

Saken ble behandlet av utvalg for miljø og utvikling (UMU) 9. mars. Kommunedirektøren hadde i sin innstilling til politikerne avvist klagen – og ville sende den videre til Statsforvalteren.

Klagen omhandler en veistump på mellom tre og fire hundre meter over et jorde. Ifølge grunneier har det historisk vært en kjørbar vei for lettere kjøretøyer. Et poeng er at dagens traktorer og skogsmaskiner er tyngre og større og krever mer solid grunnlag.

Arealet er av kommunen ansett som landbruksjord. Utbedringene av veien regnes derfor som en omdisponering av dyrka mark etter jordloven.

Dokumentene ligger på UMUs nettside.

Flertallet ville det annerledes

Ole Gustav Lia (Sp) fremmet et forslag på vegne av flertallet (H, Sp, Frp, Kbl og én uavhengig). Han tok til orde for at det dreier seg om gjenoppbygging av en tidligere brukt adkomstvei. Forslaget begrunnes med at deler av området har mistet annen adkomst.

Veien skal sikre nødvendig tilgang for skogsdrift, redusere kjøreskader og gjøre det mulig å transportere tømmer uten å bruke annen dyrka mark langs fylkesveien. Det vises også til at det meste av skogarealet veien er ment å betjene, ikke har andre veirettigheter.

Dette ble vedtatt:

Allerede anlagt

Veien saken handler om er allerede opparbeidet i forbindelse med skogsdrift. Det ble opplyst at kommunen har behandlet spørsmålet som en omdisponering etter jordloven – før en eventuell behandling av selve veitiltaket etter plan- og bygningsloven.

Veiarealet berører om lag 1,3 dekar dyrka mark, og kommunen mener det ikke er dokumentert behov for veien for å drifte skogen. Derfor det nevnte avslaget.

Kart med ID 493876

Grunneiers argumenter

I klagen argumenterer grunneier blant annet med at det historisk har gått en vei på samme sted – og det er blant annet vist til flyfoto fra 1964 som viser dette. Grunneier hevder at forbindelsen er nødvendig for skogsdrift sør for Vestsideveien nær Hvittingfoss. Både hva angår egen drift og naboer.

Klager peker også på at en ordentlig vei kan være bedre enn midlertidige kjørespor over dyrka mark, og at kantvegetasjon uansett må ryddes i forbindelse med vedlikehold av bekk/drenering.

Behandlet 96 ulovlighetssaker i fjor