Herold

Etter veien oppi lia i Rakaløv en plass,

sto det en gang en utedass

Mange var det som der hadde lufta sin sprekk,

men nå er den dessverre borte vekk

Jeg glemmer ikke deg, der du sto på skakke,

klorte deg fast, som mange kan takke

med hjerte på dør, som gjorde mange glad

med underholdning fra Illustrert og Ukeblad

Jeg tenkte kjære dass, der du sto på skakke

så synd det var, at du ikke kunne snakke

Fortelle om barna som prompa og lo

på en liten kvadratmeter, plass til to

Hver gang jeg går denne plass forbi,

er det som jeg hører en stemme si,

hvorfor var det ikke liv laga

for en gråsprengt utedass

som klamra seg fast oppi Rakaløv en plass

spikra sammen, tre vegger og ei dør,

når hensikten med hullet

er det samme nå som før!