Herold

Debatten om flyrutene til og fra Hasvik Lufthavn (HAA) handler i bunn og grunn om noe større enn en enkelt flyrute. Den handler om hvordan staten faktisk følger opp sin egen distriktspolitikk.

I november 2023 ble det sagt fra Samferdselsdepartementet (SD) at nye flyruter fra 1.4.2024 skulle bli like bra eller bedre enn det som har vært.

Det er verdt å merke seg at en vesentlig del av grunnlaget for SD sine vurderinger ble bygget på analyser utarbeidet av Oslo Economics. Disse analysene baserer seg i stor grad på historisk trafikkgrunnlag og datamateriale som i flere tilfeller ligger om lag ti år tilbake i tid*.* For HAA, hvor trafikkutviklingen det siste 10- året har vært svært sterk, gir et slikt historisk grunnlag et begrenset bilde av dagens situasjon.

Offentlige tall, gjengitt i tabellen nedenfor, viser at HAA har et relativt høyt passasjernivå sammenlignet med flere regionale lufthavner, samtidig som antall flybevegelser er lavere enn ved flere av disse. Dette indikerer høy kapasitetsutnyttelse på avgangene til og fra HAA.

Sammenligning – passasjerer og flybevegelser (2025)

Lufthavn Terminal-passasjerer Fly- bevegelser*2025*

Hasvik 16011 Ca 1100

Sørkjosen 12555 Ca 1060

Mehamn 12439 Ca 1600

Vardø 11005 Ca 1600

Honningsvåg 10758 Ca 1430

Båtsfjord 10690 Ca 1600

Berlevåg 5071 Ca 1575

Tallene for HAA er tydelige. Ifølge statistikk fra Avinor har antall passasjerer økt fra 8 427 i 2016 til 16 011 i 2025. Det er en vekst på rundt 90 prosent*.*For en liten kommune er dette en betydelig utvikling.

Samtidig har kapasiteten i rutetilbudet blitt redusert. Fra 1. april 2024 ble antall flybevegelser kuttet med om lag 35 prosent*.* Likevel har trafikken fortsatt å øke med ytterligere 33 prosent i 2025 isolert sett*.*Det betyr at veksten ikke skyldes flere avganger, men en reell økning i behovet for flytransport.

Dette blir enda mer interessant når vi sammenligner med andre regionale lufthavner i Finnmark og Nord-Troms. HAA har høyere passasjertall enn alle sammenlignbare flyplasser*,*samtidig som antall flybevegelser er lavere enn ved flere av disse. Med andre ord: Flyene til og fra HAA er allerede hardt utnyttet og det avvises ukentlig passasjerer som ikke får plass på fullbookede fly!

Situasjonen blir ytterligere presset av at kapasiteten i praksis deles med trafikken til og fra Hammerfest lufthavn. For en øykommune uten alternative effektive transportårer får dette betydelige konsekvenser.

Det merkes allerede i hverdagen. Næringsliv og offentlig tjenesteproduksjon opplever større begrensninger i mobilitet og fleksibilitet. Reiser som tidligere kunne gjennomføres innenfor én arbeidsdag blir tilnærmet umulig å få til.

Dette skjer samtidig som utviklingen i Hasvik kommune peker i motsatt retning. I kommunen investeres det nå nær tre milliarder kroner, og rundt 50 nye arbeidsplasser er under etablering. For et lite kystsamfunn representerer dette en historisk satsing på aktivitet og verdiskaping.

Likevel er svaret fra SD at rutetilbudet vurderes ut fra standardiserte kriterier og prinsippet om likebehandling mellom lufthavner.

Likebehandling er viktig. Men likebehandling kan ikke bety at man overser faktiske forhold. Når trafikken øker kraftig, samtidig som kapasiteten reduseres, er det komisk å hevde at tilbudet er tilpasset trafikkgrunnlaget.

Departementet viser også til at FOT-ordningen ikke kan tilpasses lokale investeringer i avtaleperioden. Det reiser et svært viktig spørsmål: Hvordan skal en distriktspolitisk ordning bidra til utvikling i distriktene dersom den ikke kan reagere når utviklingen faktisk skjer?

Vår sak illustrerer et større dilemma i kortbanenettet. Ordningen er begrunnet distriktspolitisk, men forvaltes i praksis som et rigid kontraktssystem. Når disse to hensynene kolliderer, taper ofte de små samfunnene.

Det er derfor rimelig å spørre:Hvis trafikken ved en regional lufthavn øker med 90 prosent, samtidig som kapasiteten reduseres, hvordan kan det sies at rutetilbudet er tilpasset behovet?

Dette handler ikke bare om Hasvik kommune. Det handler om hvordan staten faktisk følger opp ambisjonene i Stortingsmelding 27 – «Et godt liv i hele Norge – distriktspolitikk for framtida».

Når trafikken øker, investeringene vokser og nye arbeidsplasser etableres, burde retningen være klar:infrastrukturen må styrkes – ikke svekkes!

Derfor kan ikke denne saken bli liggende i embetsverket. Den må løftes opp på politisk nivå, og det må skje raskt. Distriktspolitikk måles ikke i forståelse, meldinger, strategier og festtaler. Den måles i hvilke beslutninger som faktisk tas når virkeligheten i distriktene banker på døra! I Hasvik kommune ser vi nå en sterk trafikkvekst, investeringer på nær tre milliarder kroner og etablering av nye arbeidsplasser.

Svaret fra staten er færre flybevegelser. Det henger rett og slett ikke på greip! Stortinget har nå alle muligheter til å gripe inn og korrigere kursen. Det gjelder særlig stortingsrepresentanter fra Nord-Norge. Dersom de mener alvor med ambisjonene om «et godt liv i hele Norge», er tiden inne for å vise det i praksis. Hvis ikke risikerer distriktspolitikken å bli stående igjen som gode formuleringer uten reelt innhold!