Herold

Norge – kunne vært et skatteparadis.

Som helsecoach jobber jeg med mennesker som forsøker å skape endring i eget liv. De vil ta ansvar, bygge helse, mestre økonomien og få hodet over vannet. Likevel møter jeg den samme setningen igjen og igjen:

«Det er alltid mer måned igjen i slutten av pengeboka.»Dette skjer i et av verdens rikeste land. Et land som liker å omtale seg selv som et velferdssamfunn – jeg sier Norge til og med kunne vært et skatteparadis. Slik det er i dag, er spørsmålet, for hvem er Norge et skatteparadis?

Bensinavgifter – et tydelig eksempel på skjevhet

På fastlandet betaler folk høye drivstoffavgifter hver eneste dag. For mange er bilen ikke et luksusvalg, men en nødvendighet for å komme seg på jobb, levere barn, handle mat og leve et normalt liv.

På Svalbard derimot – et norsk territorium – er drivstoffavgiftene i praksis fraværende. Resultatet?

Bensinprisen er dramatisk lavere enn på fastlandet

Hvordan kan det ha seg at nordmenn i nord og sør betaler avgifter som gjør hverdagen dyrere, mens staten selv viser at det faktisk er mulig å la folk slippe unna slike byrder?Hva sier det om prioriteringene? I tillegg kommer avgifter på alt annet drivstoff, som øker transportkostnader og gjør varer dyrere over hele linja, mandag hele året og ingenting å le av – spesielt i perifere strøk av landet.

Eiendomsskatt – skatt på noe du allerede har betalt for.Mange kommuner krever eiendomsskatt på hus folk bor i. Et hus som allerede er beskattet gjennom: MVA. på materialer, Avgifter på inventar, Dokumentavgift som er urealistisk høy, Skatt på inntekten som ble brukt til å kjøpe huset. Likevel skal du betale årlig skatt for å få lov til å bo i ditt eget hjem. Det er vanskelig å forklare dette som noe annet enn dobbel- og trippelbeskatning.

Matmoms – staten tar avgift på livsnødvendig mat.At staten tar moms på mat – noe alle mennesker må ha for å overleve – er i seg selv et paradoks. I en tid der stadig flere sliter med å få endene til å møtes, virker det nesten surrealistisk at staten skal tjene penger på at folk handler brød, melk og grønnsaker.

Statens inntekter vokser, samtidig som folk sulter ved den tomme brødboksen.Hvorfor er det moms på mat, men ikke på finansielle tjenester? Hvorfor er det dyrere å spise sunt enn å spise dårlig? Som helsecoach ser jeg konsekvensene direkte: Når økonomien er presset, velger folk billigere og mindre næringsrik mat. Når helsen svekkes, svekkes også evnen til å jobbe, lære og mestre livet. Når mennesker faller utenfor, koster det samfunnet langt mer enn det momsinntektene gir.

Strøm – en naturressurs som burde vært et konkurransefortrinn.Norge er et land med vannkraft, naturressurser og energioverskudd. Likevel betaler vanlige folk strømpriser som om vi var et land uten egne ressurser. Det er vanskelig å forklare for en familie som sitter inne med genser og polvotter og fryser i vintermånedene at dette er «nødvendig politikk».

Avgifter som rammer de som har minst.Det er et mønster her: Drivstoffavgifter rammer de som må kjøre. Matmoms rammer alle, men mest de med lavest inntekt. Eiendomsskatt rammer de som allerede har betalt for hjemmet sitt. Strømpriser rammer alle som prøver å holde varmen. Dette er ikke luksusforbruk. Dette er grunnleggende behov – spesielt i et vinterland som Norge.

Så hvem er Norge egentlig et skatteparadis for?For den som står i kassa på Coop?For småbarnsforeldre som teller kroner i matbutikken? For unge som prøver å komme seg inn på boligmarkedet? For mennesker som forsøker å skape et bedre liv, men som blir møtt med stadig høyere avgifter? Eller er det et skatteparadis for dem som allerede har mest – og som har råd til å organisere økonomien sin slik at de slipper unna? Selv her treffer skatter urimelig, med skatt på arbeidende kapital.

Et spørsmål fra en helsecoach, ikke en politiker.Jeg stiller ikke disse spørsmålene for å skape konflikt, men fordi jeg hver dag ser hvordan økonomiske rammer påvirker menneskers helse, motivasjon og livskvalitet. Hvis vi virkelig ønsker et samfunn der mennesker kan blomstre, må vi tørre å snakke om hvordan skatter og avgifter påvirker muligheten til å leve gode liv.

Er dagens skatte- og avgiftspolitikk med på å løfte folk – eller holde dem nede?Frihet under ansvar er en flott leveregel. Vi har alle både plikt og rett til rettferdighet.

Når oljeprisen stiger – hvem får gevinsten?Da finansminister Jens Stoltenberg sa i riksmedia:«Vi øker ikke avgiftene når oljeprisen går ned, så derfor senker vi heller ikke avgiftene når prisen går opp.»Det han ikke tok høyde for i sitt imbesille utsagn – et utsagn som heller ingen i pressen utfordret – er at når oljeprisen stiger, øker statens inntekter i milliardomfang, samtidig som befolkningens lommebok tømmes i samme frekvens. Et grovt anslag viser at dersom oljeprisen øker fra 80 til 100 dollar fatet og holder seg der et år, kan staten få 80–120 milliarder kroner i økte inntekter.I tillegg kommer 20–25 milliarder kroner i årlige drivstoffavgifter – som rammer den enkelte.

Hvis jeg var «sjef».Hadde jeg vært sjef, ville jeg latt statsinntektene komme de rette eierne til gode – nemlig folket. Ikke statsapparatet, som ser ut til å ha det ganske så lukrativt. Det føles som om vi som bygger og holder landet i gang, holdes under pisken og står med lua i hånda utenfor disken eller skranken i banken.

Livshjulet – og hvorfor dette angår alt.Som helsecoach jobber jeg ut ifra livshjulet. Livshjulet har åtte eiker, og alle må være stødige for at hjulet skal rulle fritt. Disse eikene består av: Helse og fysisk velvære. – Følelser og indre balanse, – Familie og nære relasjoner, – Jobb, karriere og mening, -Økonomi, – Seksualitet og spiritualitet, – Personlig utvikling og læring, – Fritid, hobbyer og livsglede.

Om én av disse eikene er for stram – som for eksempel økonomien – påvirker det hele livshjulet. Det samme gjelder helsen.

Staten har også et ansvar.Staten har plikt til å legge til rette for at mennesker ikke sliter unødvendig. At de kan være selvhjulpne må være målet i et samfunn – ikke slik det virker i dag, der regjeringen ser ut til å stikke kjepper i livshjulene til sitt eget folk.

Jeg har til gode å få forklart hvorfor skatte- og avgiftstrykket må være så hardt.Kanskje gjenspeiler dette harde skattetrykket det iboende i hjertene til våre ledere?