Med så høye dieselpriser, sponser brøytebileieren staten
Tallene taler for seg selv. Dette er nesten barneskolematematikk.
La meg ta et enkelt eksempel som viser hva transportbransjen står i når drivstoffprisene skyter i været.
De fleste som driver med vinterdrift i dag – altså brøytebiler – har kontrakter der de får en fast sum per måned for beredskap. Bilen skal være klar, sjåføren tilgjengelig og utstyret i orden.
Når snøen faktisk kommer og plogen går i bakken, får man betalt per kilometer.
I mange kontrakter ligger denne satsen rundt 22 kroner per kilometer. Det er ment å dekke kostnadene ved å bruke bilen.
Det høres kanskje greit ut.
Men så kommer virkeligheten.
Listeprisen på diesel – den prisen transportører flest forholder seg til gjennom avtaler med drivstoffleverandører – har økt fra 15,94 kroner per liter ekskl. mva til 20,59 kroner per liter.
Det er en økning på over 29 prosent.
Og drivstoff er en av de største kostnadene ved å drive en lastebil.
Regnestykket er egentlig ganske enkelt.
Med de nye drivstoffprisene må kilometerprisen opp til rundt 23,35 kroner bare for å gå i null.
Kontrakten sier fortsatt 22 kroner.
Det betyr at hver gang en brøytebil kjører med plogen i bakken i dag, taper eieren 1,35 kroner per kilometer.
Det er altså 1,35 kroner per kilometer som lastebileieren i praksis sponser staten med hver gang veien brøytes.
Her i Finnmark er vi fortsatt i mars. Det kommer mer snø.
Så neste gang du møter en brøytebil i snøføyka, med plogen nede og lysene på, kan du ta av deg hatten for eieren av lastebilen.
For den bilen sørger for at du og jeg kommer fram.
Og samtidig betaler eieren av bilen deler av regningen selv.
Smak litt på den.
Hvorfor tar ikke Stortinget tak nå?
Hvorfor skal alt alltid følges, vurderes, utredes og ventes på?
Det begynner å bli en ganske kjent øvelse i Norge: ting skal ventes i hjel, og egne innbyggere er de siste man bryr seg om.
Eksemplene står i kø.
Da nordmenn skulle hentes hjem fra Midtøsten, sendte andre land fly og hentet sine borgere uten diskusjon. Norge klarte selvsagt å legge på en egenandel.
Det sier kanskje litt om hvordan vi prioriterer.
Transportnæringen er en av grunnmurene i samfunnet. Uten lastebilene stopper Norge i løpet av få dager.
Mat, medisiner, byggevarer og industrivarer kommer ikke fram av seg selv.
Likevel virker det som om dette er en næring politikerne helst ikke vil snakke om.
Samtidig finnes det faktisk et enkelt grep politikerne kunne gjort umiddelbart: redusere drivstoffavgiftene midlertidig.
Det er ikke komplisert.
Det er et politisk valg.
Og akkurat nå virker det som om det eneste Stortinget gjør, er å sitte og følge saken.