Herold

I to år har MS-syke Tale Rosland Waage (46) kjempet for å få BPA. Kommunen mener hun må flytte.

Avhengig av hjelp

Vil leve sitt liv

– For syk og svak

Viser til råte og muselort

Kjenner seg ikke igjen

Behandler klagen

(RB.no): Tale Rosland Waage (46) sitter i midten av rommet, med ullpledd over beina og hendene i fanget.

Hun kan knapt snakke eller bevege seg, men er fullt til stede.

– Hva skal jeg si? begynner hun.

– Jeg har søkt om BPA i over to år, men kommunen sier nei.

Les også:Full jubel for NRK: – Gull

Tale har forverrende multippel sklerose (MS), en sykdom som rammet henne i 2007.

Hun kan i gode perioder røre høyre arm, men trenger likevel hjelp til absolutt alt – spising, forflytning, hygiene og kommunikasjon.

Likevel vil ikke Nes kommune å gi henne brukerstyrte personlige assistenter.

– De mener jeg bør flytte til omsorgsbolig. Det er fullstendig uaktuelt, sier Tale.

*Se hva kommunen svarer lenger ned i saken. *

Nytt rekordtreff på Putins helikopter

Inne i skogen i Nes har Tale god plass. Den inngjerdede tomta er perfekt for hennes tre hunder.

To ganger om dagen får hun besøk av hjemmesykepleiere. Resten av døgnet er det familie og venner som hjelper henne.

– Nes kommune mener hun er for syk til å være arbeidsleder for BPA-assistenter, men det er jo nettopp det hun er. Hun forteller oss hva hun trenger og hva vi skal gjøre, sier søsteren Ine Rosland.

Tale har i dag 18,67 timer med hjemmesykepleie og ti timer med omsorgsstønad, som er innvilget av Nes kommune. Hun oppfyller dermed minstekravet for BPA på 25 timer.

– Tale ønsker å leve den tiden hun har igjen. En omsorgsbolig uten hundene og uten skogen vil føles som aktiv dødshjelp, sier søsteren.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Nes kommune er fritatt fra taushetsplikten i denne saken, men svarer kun på generelt grunnlag. De sier tjenester skal dekke behovet og holde en tilfredsstillende kvalitet.

– Ingen har krav på optimale tjenester, sier Marianne Granum, kommunalsjef for helse og velferd.

I et vedtak fra juli 2025 skriver kommunen at Tale er for syk til å være arbeidsleder for BPA-assistenter. De viser til at en arbeidsleder skal planlegge, lære og følge opp assistenter i det daglige.

«Du vurderes for svak og syk til oppgavene», heter det i vedtaket.

Det er heller ikke aktuelt med en medarbeidsleder, ifølge kommunen:

«Din mor har sine egne helseutfordringer og din søster bor for langt unna».

---

Kommunen mener videre at BPA-assistenter ikke ville fått et forsvarlig arbeidsmiljø i Tales bolig. De hevder at det skyldes manglende tilrettelegging i boligen, manglende hjelpemidler, dårlig framkomst om vinteren og flere hunder.

De skriver at de har sett skadedyr og muselort i boligen, samt hull i gulvet. De uttrykker bekymring for sopp og råte på våtrom, og kritiserer til og med rampa til badet:

«For å komme inn på badet har bruker fått bistand til å bygge en rampe med privat hjelp. Denne er ikke innenfor krav i forhold til HMS, og vurderes som uforsvarlig å benytte av personell i forhold til bruker og personalets sikkerhet.»

Det understrekes at Tale har takket nei til omsorgsbolig og korttidsopphold ved Nes sykehjem.

Tale og søsteren kjenner seg overhodet ikke igjen i beskrivelsen fra kommunen.

– Ser du noen hull her? Det er i hvert fall ingen muggsopp eller råte. Rampa til badet er absolutt godkjent, og veien til huset blir brøytet om vinteren, sier Tale.

Søsteren reagerer på hvordan kommunen beskriver huset, og den hjelpen Tale får av familie og venner. Hun sier at kommunens ankepunkter stammer fra en befaring i 2023, og at det som ble påpekt da har blitt fikset.

– Kommunen har ikke vært på ny befaring, sier søsteren, og fortsetter:

– Tale har høy kognitiv funksjon og har stått for koordineringen av egen hjelp i mange år. Jeg har vært uformell medarbeidsleder, og vi har ivaretatt en turnusordning med flere faste assistenter. Det er bare tull at hun er for syk og svak til å veilede assistenter, men hun har et hjelpebehov som tilsier at noen må være hos henne hele tiden.

Tale medgir at hun ikke kunne levd i huset uten den omfattende hjelpen. Den private organiseringen tærer også på økonomien.

– Det er helt jævlig. Kommunen har bestemt at om jeg skal bo her, så må jeg så å si klare meg selv, sier hun.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus skal vurdere Nes kommunes avslag.

– Vi har ingen kommentar til den konkrete saken ettersom den er under behandling hos oss, sier assisterende avdelingsdirektør Thea Marie Lindquist Belseth.

*Etter at Tale fritok Nes kommune fra taushetsplikten, ba vi kommunen om svar på følgende spørsmål: *

• Hvorfor vurderer kommunen at Tale Rosland Waage ikke skal få organisere hjelpen sin som BPA, når hun har hatt et stabilt, omfattende bistandsbehov i mange år og ønsker å bo hjemme?

• Hvordan kan kommunen mene at hun ikke fyller timekravet, når dere selv har vedtatt 18,67 timer helsehjelp og 10 timer omsorgsstønad – altså over 25 timer, som loven angir som nedre grense for rett til BPA?

• Hva bygger kommunen sine beskrivelser av boligen på – hull i gulv, sopp, råte og uforsvarlig rampe – og når ble disse forholdene sist vurdert eller dokumentert?

– Som tidligere formidlet ønsker vi ikke å kommentere enkeltsaker i media. På generelt grunnlag vil vi likevel understreke at når kommunen yter tjenester i private hjem, så har vi ansvar for både tjenestemottakers behov og våre ansattes arbeidsmiljø. Arbeidsforholdene må være trygge og forsvarlige, sier kommunalsjef Marianne Granum.