Hva var årsaken til at det samiske språket forsvant i storparten av Troms og Finnmark?
Plus
I et debattinnlegg i «Nordnorsk debatt» den 26.11.25 prøver Svein Lund å undergrave troverdigheten i de opplysninger som jeg den 24.11.25 la fram i debattinnlegget «Var det en brutal fornorskning av samene?» på samme sted. Dette gjør han blant annet ved et personangrep mot meg. Det lar jeg ligge.
Den brutale fornorskinga av samene
1. Det er et uomtvistelig faktum at ifølge SSB sine folketellinger så økte antallet samer/samisktalende i Troms fylke med omkring 40 % i perioden i perioden 1845–1930 og i Finnmark med omkring 70 %. Uansett hvordan skolepolitikken/fornorskningspolitikken til myndigheten enn måtte ha vært, så var den altså mislykket i denne perioden.
2. Det er et uomtvistelig faktum at ifølge SSB sine folketellinger så bodde det til sammen 2749 samer/samisktalende i Lyngen og Sørfjorden i Troms i 1930, og at ifølge den samme folketellingen så bodde det 899 samer/samisktalende i Karasjok og 887 samer/samisktalende i Kautokeino. I Lyngen og Storfjord er det samiske språket nesten helt borte mens det fortsatt snakkes samisk i Karasjok og Kautokeino.
3. Det er et uomtvistelig faktum at når barna begynte på barneskolen i 7-årsalderen, så hadde de lært å snakke. Når for eksempel jeg begynte på barneskolen, så hadde jeg lært å snakke norsk. Og for eksempel så hadde de barna som begynte på barneskolen i Kautokeino også lært å snakke, og det var samisk. Hvilket språk et barn snakket når det begynte på skolen var det foreldrene som hadde sørget for, ikke en «brutal» skolepolitikk fra myndighetene sin side. Barna snakket det språket som foreldrene snakket til dem.
4. Fornorskningen skjedde først i Troms, med unntak av noen småsteder i fylket. De siste områdene hvor det var en overgang til norsk var i Indre-Finnmark, men den var bare delvis og i liten grad. I disse områdene snakkes det fortsatt i stor grad samisk.
5. Årsakene til den språklige fornorskningsprosessen – overgangen fra samisk tale til norsk tale – kan listes opp på denne måten i uprioritert rekkefølge.
a) Påvirkning fra de norsktalende som etter hvert ble i dominerende overtall. Dess større overtall, desto sterkere påvirkning.
b) Blandingsekteskap.
c) Skolepolitikken/fornorskningspolitikken.
d) Integreringen av de samisktalende gjennom moderne skolevesen, helsevesen og utbygging av kommunikasjonene, særlig etter 1950.
e) Moderniseringen av Norge, særlig etter 2. verdenskrig.
Det er blitt og blir lagt altfor stor vekt på fornorskningspolitikken/skolepolitikken som forklaring til at det samiske språket har forsvunnet i mesteparten av Troms og Finnmark og i det øvrige Norge.
Summen av språkpåvirkningene fra de norsktalende, som de samisktalende til daglig omgikk og omgås med, det stadig økende antallet blandingsekteskap og moderniseringen i Norge, særlig etter 1945, og behovet for å mestre majoritetsspråket, betydde nok atskillig mer.
6. Som et apropos passer det her å sitere fra boka: «Sametinget. Institusjonalisering av en ny Samepolitikk» (2018). Den er skrevet i fellesskap av Per Selle og Torvald Falch. Per Selle er professor ved UiB og UiT. Han har en omfattende faglig produksjon innen det samiske- og samepolitiske feltet og har hatt utredningsoppgaver for Sametinget. Torvald Falch er seniorrådgiver på Sametinget og har vært rådgiver for/på Sametinget siden 1994.
Der skriver forfatterne at «Den integrerende kraften til en moderne skole og et moderne helsevesen i kombinasjon med de store endringene i kommunikasjon kan knapt overvurderes. Mye av fornorskningen er derfor et resultat av slike store samfunnsendringer som ikke hadde som målsetting å svekke det samiske, men som likevel gjorde det, særlig i kystområdene. Slike uintenderte konsekvenser av modernisering, som nesten alltid er viktig i politikk og samfunnsliv, var gjerne vel så viktig som den intenderte fornorskningspolitikken med vekt på skolesystemet.» (s. 50)
Om en skal finne en forklaring til hvorfor de samiske språket forsvant i storparten av Troms og Finnmark så er det fornuftig å se på helheten i samfunnsutviklingen i den aktuelle perioden, ikke å gjøre den «brutale» skolepolitikken/fornorskningspolitikken til en hovedforklaring, som Svein Lund, iherdig har holdt på med over mange tiår.