â Skagerrak kan reddes, men det haster
Plus
Skagerak var et av verdens mest fiskerike havomrÄder, men 90% er forsvunnet.
Silda ble sÄ godt som utryddet - det tok 30-40 Är Ä bygge bestanden delvis opp igjen. NÄ er Skagerak i ferd med Ä bli tÞmt for all fisk- jo lengre tid som gÄr jo lenger tid vil det ta Ä fÄ fisken tilbake. I to artikler i Agderposten i januar, gjÞr en erfaren havforsker rede for at dette kan stoppes. Men det krever handling! Agder mÄ snarest viderefÞre det initiativ som er tatt i Oslofjorden og som vi er forpliktet til i internasjonale avtaler.
Trump, krig og skandaler preger nĂ„ mediene og sluker all oppmerksomhet. Klima- og naturkrisen er grunnleggende mer alvorlig, men er satt pĂ„ vent. SĂžrlandskystens viktigste matkilde gjennom ti tusen Ă„r, er et tydelig offer for disse mekanismene. NĂ„r vi Ă„ret rundt koser oss med ferske, nykokte reker â er vi da bevisst pĂ„ at rekene er hovedinntekten til SĂžrlandets fiskere? Vet folk at fersk fisk over disk oftest er tatt i reketrĂ„l og at sjĂžbunnen i Skagerak, unntatt mindre omrĂ„der utenfor Sveriges vestkyst, er sterkt pĂ„virket av trĂ„lere?
BunntrÄl er problemet
Skagerak har vÊrt ett av de tre mest fiskerike havomrÄdene i verden. Dette har sammenheng med Norskerenna, utenfor Arendal nÄr den helt ned til 700 meter, NordsjÞens stÞrste dyp. Fra den norske delen av Skagerakkysten ble det i Ärene 1970-1990 i Ärlig gjennomsnitt tatt i land 1400 tonn torsk, bare denne ville i dag hatt en verdi over disk pÄ rundt 200 millioner kroner Ärlig. I tillegg kommer verdien av andre fiskeslag, som utgjorde 20 000 tonn! Historisk hadde vi et omfattende fritidsfiske med garn som da ikke er med i tallene. Kysttorsken vi lett fikk pÄ sluk, leie eller dorg for 25-30 Är siden, er i praksis borte. Rapportene fra forskerne sier at 90% av tidligere fiskemengde i Skagerak er tapt og bare 5% av stor gytetorsk er igjen. Det er livsfarlig Ä vÊre torsk i Skagerak, sju av ti blir tatt innen ett Är!
Fiskefangst med bunntrÄl er det store problemet. Men varmere hav og utslipp fra by og land drar ogsÄ i feil retning. Sel og skarv fÄr skylda av mange, men selen er frikjent og skarven spiser mest leppefisk. Tapt fiskeredskap er ogsÄ et stort miljÞproblem, samfunnet mÄ sÞrge for bedre regulering og intensivert rydding. Men forskningen viser at kraftig reduksjon i fisket, da sÊrlig rekefisket med bunntrÄl og fritidsfiske, er nÞdvendig. 200 havforskere og marinbiologer fra hele verden har sendt brev til EU der de maner til strenge strakstiltak mot bunntrÄling. I Sverige og Danmark skjerpes nÄ vern og fredning i Skagerak og Kattegat. Marine nullfiskomrÄder er bevist effektivt, fisk og hummer kommer tilbake. Torsken er den mest krevende fordi store deler av bestanden beveger seg i vide omrÄder. StÞrre arealer mÄ dermed beskyttes, skal denne bestanden vokse. Fritidsfiske med garn bÞr inntil videre forbys, det bÞr vÊre det minste problemet, nÄ nÄr fisken er borte. En god start er at Oslofjorden fra i Är har gÄtt foran og stoppet alt fiske. Men Skagerak har et langt stÞrre potensial!
MĂ„ ha konkret plan
Raet nasjonalpark pÄ 600 km2 er et unikt utgangspunkt for at Agder fylkeskommune som regional utviklingsaktÞr kan ta fÞring. Internasjonalt er det fra fÞr kritisk Ä realisere den nye naturavtalen som innebÊrer at 30% av havet skal vernes innen 2030, dette har Norge stÞttet. Reguleringer mÄ detaljeres i samrÄd med nÊringen, og statlige ordninger er logisk og nÞdvendig.
Kompensasjon for fiskerinÊringen mÄ inn i en konkret plan. Slik jeg forstÄr rapportene, er det ikke tvil om at resultater pÄ 5-10 Ärs sikt krever betydelig redusert trÄlfiske! Dagens store omfang av trÄling har ikke lang historie, og jo lenger vi fortsetter som fÞr, jo lenger tid vil det ta Ä fÄ fisken tilbake. Fredning av Oslofjorden vil gi erfaringer, ikke minst mht. kompensasjon for de som nÞdvendigvis rammes av redusert fiske. Tiden er inne til Ä innfÞre reelt vern i Raet nasjonalpark, som strekker seg ut til Norskerenna. Det bÞr vÊre starten pÄ en videre utvikling av et levende Skagerak - med et langt stÞrre fiske og en nÊring som igjen gir arbeid for mange og Þkt matsikkerhet for alle !