Flytting av ferjeleiet er riktig grep for Molde – uavhengig av Møreaksen

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

For oss som lenge har argumentert for en rask beslutning om å flytte dagens ferjeleie ut av bysentrum – slik at Molde endelig kan få den byutviklingen som byen fortjener – er meldingen om at Samferdselsdepartementet gjennom Statens vegvesen nå vurderer å endre gjennomføringsrekkefølgen for E39 et etterlengtet gjennombrudd. Det er på høy tid at staten tar dagens trafikale situasjon i Molde på alvor og prioriterer tiltak som faktisk avlaster byen, ikke skyver problemene foran seg.

Jeg innser at det i dagens politiske situasjon er krevende å få flertall for å skrinlegge Møreaksen. Nettopp derfor er det svært positivt at Samferdselsdepartementet nå så tydelig har definert E39 Molde–Julbøen som et eget delprosjekt, og hengebrua over Julsundet som en separat beslutning. Dette tolker jeg som et klart signal om at departementet og ministeren åpner for at flytting av ferjeleiet ut av sentrum er et reelt alternativ. Å utvikle et helhetlig og fungerende samferdselssystem – både lokalt og regionalt – i et fylke som vårt er krevende, og det forutsetter politisk lederskap og handlekraft. Det har vi heldigvis i Molde.

Skal trafikkutfordringene løses på en måte som faktisk gir effekt, må – som jeg tidligere har understreket – hele strekningen fra rundkjøringen ved flyplassen på Årø, der bilkøene oppstår, gjennom byen og videre til Julbøen vurderes som en sammenhengende helhet. Dette kan ikke løses gjennom en serie løsrevne enkelttiltak. I tillegg må prosjektet sikre gode løsninger for myke trafikanter og et velfungerende kollektivtilbud, slik at byen får et transportsystem som faktisk møter fremtidens behov.

Dette prosjektet, sammen med eksempelvis E39 Moa–Digernes (som del av E136 Ålesund–Dombås), er blant de klart minst kostnadskrevende delprosjektene på hele E39-strekningen fra Molde til Ålesund. Samtidig er det tiltak som uansett vil tvinge seg fram – uavhengig av om Møreaksen realiseres eller ikke. Både avlastning av trafikken i Molde sentrum og en ny, funksjonell og sikker innfartsvei til Ålesund er behov som ikke lenger kan skyves foran oss.

Det hevdes at ferjealternativet (0‑alternativet) er underestimert, slik også Samfunnsøkonomisk institutt peker på i sin rapport fra 2025. Flere meddebattanter har løftet dette frem, og jeg er ikke uenig i at kostnadene ved fortsatt ferjedrift kan være undervurdert. Poenget er likevel at prosjektkostnaden for Møreaksen – basert på erfaringene fra Rogfast og Stad skipstunnel – med stor sannsynlighet vil bli kraftig oppjustert, i et omfang som langt overstiger enhver underestimering av ferjealternativet. Dette er min antagelse og derfor er det helt avgjørende at kostnadsestimatene for Møreaksen oppdateres på nytt, og at fagøkonomene i Statens vegvesen reviderer sine analyser etter gjeldende metodikk basert på ferske, realistiske erfaringsdata. Først da kan en ny samfunnsøkonomisk analyse gi et beslutningsgrunnlag som man kan forholde seg til.

I en situasjon der finansministeren så klart og tydelig understreker behovet for stramme prioriteringer er det ikke rom for nye, store og kostnadskrevende tiltak – som følge av kraftig vekst i pensjonsutgifter i en aldrende befolkning, økende helse- og sykehusutgifter, styrking av kommuneøkonomi og betydelige forsvarsbehov med mere.

Ut fra de overordnede signalene om nøkternhet for et omstridt prosjekt er det derfor urealistisk å tro at Stortinget vil gi tilslutning til å starte utbyggingen av de dyreste delene av Møreaksen. En beslutning om å forlenge E39 og flytte ferjeleiet til Julbøen vil derimot kunne realiseres nå (ifm oppdatering av NTP 2028) – samtidig som det holder døren åpen for fullføring Møreaksen kan vurderes på et senere tidspunkt. Dette representerer en betydelig opsjonspremie - man beholder muligheten til å realisere fjordkryssingen senere eller å la være, uten å binde seg til enorme investeringer i en periode der det kreves både prioriteringsevne, disiplin og ansvarlig disponering av knappe ressurser.

Trafikkutfordringene i Molde og behovet for en snarlig beslutning om lokalisering av nytt ferjeleie gjør at Molde nå bør ha høyeste prioritet i fylket ifm oppdateringen av NTP. Det er snakk om investeringer i størrelsesorden 5–7 milliarder kroner – kanskje noe høyere eller lavere – avhengig av teknisk løsning. Usikkerhet i kostnadsestimatet gjør at Statens vegvesen må derfor utarbeide et oppdatert kostnadsestimat basert på konkret teknisk løsning og ressurs- og prissette dette.

Sett i forhold til totalkostnaden for Møreaksen som helhet, fremstår dette som et moderat og håndterbart løft. Samtidig åpner det for å framskynde delprosjektet Moa–Digernes – som også inngår i E136 Ålesund–Dombås – og eventuelt bygge det parallelt med Molde-prosjektet. Begge tiltakene er kostnadseffektive, samfunnsøkonomisk nødvendige og vil gi umiddelbare forbedringer i trafikkavviklingen i regionen, uavhengig av hva som skjer med Møreaksen på lengre sikt. Effekten vil merkes direkte i hverdagen til tusenvis av mennesker.

Sunnmørsposten leder gir inntrykk av at endret gjennomføringsrekkefølge og flytting av ferjeleiet er et lokalt Molde-byutviklingsprosjekt som gjennomgangstrafikken urettmessig må finansiere. Det er en misforståelse. Som i alle andre bompengeprosjekter langs kysten – fra Nord‑Jæren/Sandnes til Sunnfjord/Førde, og det har blitt mange av dem – er det helt normalt at både lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk bidrar. Brukerbetaling er et etablert prinsipp i norsk samferdselspolitikk, og Molde er ikke noe unntak. At Sunnmørsposten mener finansieringen her skal følge andre regler enn i resten av landsdelen, fremstår derfor useriøst og lite gjennomtenkt.

Jeg vil understreke at de synspunktene jeg fremmer, er mine egne og uttrykker mitt private standpunkt.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal