Herold

Bibliotekets redaksjonelle uavhengighet handler om noe helt grunnleggende: Vår tilgang til kunnskap, ideer – og muligheten til å delta og forstå samfunnet vi lever i.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det finnes ikke mange bøker jeg mener alle burde lese, men Timothy Snyders «Om tyranni» er én av dem. På overkommelige 130 sider gir han oss 20 historiske erfaringer om hvordan demokratier brytes ned – og hvordan mennesker har stått imot.

Og han skriver om hvordan man likevel kan leve som et samvittighetsfullt menneske under okkupasjon, diktatur og andre former for autoritært styre.

Det er vanskelig å lese denne boka uten å se paralleller til vår egen tid. For oss som jobber i institusjoner som er satt til å bevare, utvikle og beskytte demokratiet, blir den ekstra relevant.

På Snyders liste er det særlig erfaring nummer to som treffer: Behovet for å forsvare institusjonene. Uavhengige domstoler, fri presse, en sentralbank som ikke lar seg overstyre – og et bibliotek som står fritt. I et land som vårt kan det være lett å ta dette for gitt.

Den amerikanske bibliotekforeningen rapporterte i 2024 at ulike grupper forsøkte å fjerne over 2.400 titler fra folkebibliotekene. Flere delstater har innført lover som åpner for sensur. Enkelte skolebibliotek er blitt tvunget til å endre og moderere samlingen sin etter press fra grupper og lokale styrer.

Vi er heldigvis ikke der. Også i Norge har vi hatt runder med diskusjoner om formidlingen av J.K. Rowling, vi i Deichman har diskutert om bøker med språkbruk som i dag er utdatert skal settes i arkivet, og vi har diskutert omstridte enkelttitler, men i praksis opplever vi at biblioteket står fritt til å utvikle samlingene våre.

Det er et tegn på at tilliten til bibliotekets faglighet står sterkt.

Deichmanplakaten er vårt eget prinsippdokument – en tydeliggjøring av uavhengigheten, fagligheten og samfunnsrollen vår. Den skal skjerpe oss i hverdagen, i møtene med diskusjonene vi står i, og de dilemmaene vi må håndtere når vi kjøper inn bøker eller setter sammen tema og deltakere i debatter og samtaler.

Og den skal gjøre det lettere for andre å forstå hvordan vi jobber med armlengdes avstand til både politiske og kommersielle interesser. Derfor ligger den åpent tilgjengelig på deichman.no/deichmanplakaten.

Vi lever i en tid hvor demokratiene blir færre, og sterke demokratier blir svakere.

Plakaten understreker at biblioteket skal være inkluderende, åpent og uavhengig. Vi skal utvikle innhold og aktiviteter på faglig grunnlag – ikke på oppdrag fra pressgrupper, sponsorer eller politikere. Heller ikke fra de som vedtar budsjettet vårt.

Folkebibliotekloven sier at bibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for samtale og debatt. Det forplikter. Demokratiet er avhengig av at vi snakker sammen – også når vi er uenige, kanskje særlig da. Å skape rom er en av våre viktigste oppgaver.

Bibliotekets oppdrag er å styrke demokratiet gjennom å gjøre litteratur, kunnskap og kultur tilgjengelig for alle. Ikke å tjene penger, ikke å drive politisk påvirkning, ikke å produsere ny forskning, og ikke å dømme mennesker eller meningene de har. Det tar andre seg av. Dette kan høres selvfølgelig ut. Men det er ikke det for alle.

Vi lever i en tid hvor demokratiene blir færre, og sterke demokratier blir svakere. Kanskje mindre akutt i Norge, men vi kan ikke ta det for gitt. Da kan vi miste forståelsen av hvorfor institusjonene våre er nødvendige – og det tar lang tid å bygge opp igjen det som forringes og bygges ned.

Snyders «Om tyranni» minner oss på dette. Det håper jeg også Deichmanplakaten vil gjøre. For til syvende og sist handler bibliotekets uavhengighet om vår felles tilgang til kunnskap, ideer – og muligheten til å delta i demokratiet.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!

Mer debatt