Herold

Ungdommene viser verdier og en medmenneskelighet mange av oss voksne kan ta lærdom av.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Med nye ungdommer og nye oppdrag er sesong 2 av Team Pølsa i gang. Allerede i første episode var varmen fra fjoråret tilbake. Men det var andre episode som virkelig traff meg, som Alvas skudd på blinken.

Serien står som et tiltrengt motstykke i en tid preget av hat, konflikt og polarisering. Den minner oss om at mangfold og fellesskap ikke bare er gode idealer, men reelle drivkrefter som gjør oss sterkere. Når Alva, som er svaksynt, forteller Benjamin at hun vet hvordan han ser ut for henne, og han takker for å bli sett som Benjamin og ikke som gutten uten armer, ser vi en medmenneskelighet mange av oss voksne kan ta lærdom av. Der vi i møte med det ukjente kan la fordommer eller usikkerhet ta styring, møter disse ungdommene hverandre med en naturlig åpenhet som er rørende i all sin enkelhet.

Ungdommenes mål er å delta på skiskyting i Holmenkollen. Men det er ikke det som driver dem alene. Det er verdiene de bygger samarbeidet på.

Det som gjør episode 2 så bemerkelsesverdig, er at det ikke primært er Øystein Pettersen og hans team som bærer ungdommene fram. Det er ungdommene som bærer hverandre. Øystein legger til rette, skaper trygghet, og trekker seg tilbake når ungdommene selv kan ta over. Han viser at tilrettelegging ikke betyr å overta når det blir vanskelig. Ungdommene får muligheten til selv å stå i de vanskelige samtalene, tåle tårer, frykt og panikk, heie på hverandre og løfte hverandre når noen mister motet. De viser en sosial kompetanse som ikke handler om å være flink, men om å være ekte.

Erik som sliter i den bratte bakken. Kornelius og Eleah som pusher ham videre, heier og holder motet oppe til han selv begynner å tro på at det går. Synne, som i første episode var lammet av panikkangst, faller og reiser seg igjen gang på gang. Benjamin og Alva som ser styrken hennes, minner henne på den, gir den tilbake når hun mister den selv. Det er denne omsorgen og evnen til å se hverandre som gjør gruppen så sterk. Det er tydelig at nettopp dette mangfoldige laget utløser et potensial i hver enkelt som aldri ville blitt synlig om de hadde prøvd oppgavene alene eller hadde vært en mer lik og ensartet gjeng.

Team Pølsa handler om å være del av et fellesskap og om å kunne tilføre noe som ikke ville vært der uten hver enkelts bidrag. For flere av ungdommene er dette første gang de får kjenne det på kroppen. Kontrasten blir stor fra ungdommer som forteller om mobbing, utenforskap og ensomhet, til å se alle gruppeklemmer og høre Erik si: Vi er suksess. Vi er de suksessfulle folka.

Et av de mest hjerteskjærende øyeblikkene er når Alva står ved siden av Synne og Øystein som begge faller. Øystein sier at det var hans skyld. Likevel sier Alva: … jeg vet at det ikke er sant. Det viser jo bare det jeg allerede visste. Jeg kan ikke brukes til noe. Senere sier Benjamin at hun gjør alt bra, men Alva sier: … jeg tenker ikke det selv. Jeg klarer ikke helt å tro på det når dere sier det heller.

Likevel er det i denne episoden at noe begynner å løsne for henne. En av utfordringene er zipline over en dundrende elv. Alva hører Eriks redsel og bestemmer seg for å gjennomføre. Hun kan ikke se elven, men hører det larmende vannet hun skal over. Hun kaster seg ut, ikke for sin egen del, men for å gi Erik mot. Når Erik til slutt også tør det og hun spør om han er glad for det, svarer han: Jeg gjorde det for deg, Alva. Siden du klarte det, ville jeg også. Det er da et lite glimt av selvverd tennes, en følelse av betydningsfullhet som hun ikke lenger kan forklare bort.

Ungdommenes mål er å delta på skiskyting i Holmenkollen. Men det er ikke det som driver dem alene. Det er verdiene de bygger samarbeidet på. Fellesskap. Respekt. Likeverd. Troen på at alle har noe å bidra med. De snakker ikke om disse verdiene, men de lever dem ut i aller høyeste grad. Og det er nettopp det som gjør Team Pølsa så viktig. Serien er ikke bare rørende TV-underholdning. Den er et utgangspunkt for samtaler vi trenger i skolen, på arbeidsplassen, hjemme og i møte med mennesker vi sliter med å forstå. Det er da serien virkelig får betydning.

Jeg er takknemlig for at vi lever i et land der en slik serie får rom og oppmerksomhet. I en tid der krig og dehumanisering preger offentligheten, er Team Pølsa et etterlengtet korrektiv. Serien viser oss hva fellesskap faktisk kan være og hva det virkelig betyr å være et medmenneske.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!

Mer debatt