Vi bor oss til ensomhet – det må Husbanken gjøre noe med
Ensomhet koster både helse og penger. Hvorfor bygger vi fortsatt boliger som forsterker problemet?
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Husbanken er 80 år og har siden 1946 vært avgjørende for å skaffe folk gode hjem. Husbanken er en suksesshistorie. Men også 80‑åringer trenger fornyelse. Husbanken må rigges for å bygge fremtidens fellesskap.
For vi bor oss til ensomhet.
Over én million nordmenn bor alene. Samtidig opplever én av seks ensomhet. Dette er ikke bare et personlig problem, men et samfunnsproblem. Ensomhet har store helse- og kostnadskonsekvenser. Europeisk forskning viser at for hver krone investert i å bekjempe ensomhet, får samfunnet mellom 2 og 14 kroner tilbake. Gevinsten kan komme gjennom å bo mer sosialt, da dette kan gi redusert behov for helse- og omsorgstjenester, samtidig som det kan gi økt livskvalitet, bedre fysisk og mental helse, samt økt deltakelse i samfunnet.
Forskning viser at sosiale boformer som bokollektiv, bofellesskap og generasjonsboliger er effektive tiltak for å forebygge ensomhet, særlig blant eldre og aleneboende. Disse boformene fremmer sosialt samvær, trygghet og tilhørighet – noe som fungerer som en buffer mot stress og ensomhetsfølelse. Spørsmålet er: Hvorfor bygger vi fortsatt boliger som forsterker problemet?
Det er livskvalitet og trygghet tjent, og helsekroner spart.
Måten vi bor på kan enten skape avstand eller nærhet. I bofellesskapet Vindmøllebakken i Stavanger bor beboerne i egne leiligheter, men de deler også felleskjøkken, verksted, vaskeri og vinterhage. De har både privatliv og fellesskap. Barna kan invitere hele klassen til fest. Seniorene starter turgrupper. Middager lages sammen flere ganger i uken. En beboer beskriver flyttingen fra enebolig som overgangen fra materiell til sosial luksus.
Dette er ikke bare «kjekt å ha» – det er en oppskrift på velferd, helse og bærekraft. Når vi deler arealer, gjesterom, verktøy og hager, reduserer vi både forbruk og kostnader. Internasjonale studier viser at beboere i co-housing kan bruke opptil 60 prosent mindre energi og ha omtrent halvparten av klimafotavtrykket sammenlignet med tradisjonelle husholdninger. Livskvalitet måles kanskje ikke i kvadratmeter, men i antall samtaler i løpet av en dag.
Behovet for sosiale boformer vil øke. Eldrebølgen krever boliger der folk kan bo lenger hjemme i trygge omgivelser. Unge presses av høye boligpriser. Barnefamilier leter etter hverdagslogistikk som fungerer. Sosiale boformer – seniorbofellesskap, generasjonsboliger og deleorienterte nabolag – kan svare på alt dette samtidig.
Likevel er det krevende å realisere slike prosjekter. Utbyggere opplever risiko. Det eksisterer en frykt for at fellesarealer ikke skal gi samme direkte avkastning som private kvadratmeter. Både utbyggere og kommuner mangler verktøy og kompetanse. Her ligger det en historisk mulighet for Husbanken til å forsterke sin samfunnsbyggende rolle.
Med støtte fra Husbanken har Helen & Hard arkitekter, sammen med en nasjonal ekspertgruppe, utviklet prosjektet «Sosiale boformer som verktøy». Det er laget en tilgjengelig verktøykasse for å øke kunnskapen og bidra til raskere realisering av flere sosiale boformer nasjonalt. Prosjektet retter seg primært mot private boligprosjekter og skal styrke både finansiering og utforming av framtidens sosiale boliger og nabolag – med trivsel, helse og fellesskap som kjerne.
Men skal dette få reell effekt, må virkemidlene forsterkes.
Husbanken har lånene, tilskuddene og kompetansen. Nå trengs tydelige insentiver som belønner prosjekter med dokumenterte fellesskapskvaliteter, og ordninger som reduserer risikoen for dem som vil bygge nytt. Arkitektur som fremmer møteplasser må prioriteres. «Hus» må vektes like tungt som «bank».
Regjeringen har et mål om å sette i gang bygging av 130.000 nye boliger innen 2030. Tenk om en betydelig andel av disse ble planlagt for sosial bærekraft – med fellesrom, deleløsninger og aldersvennlige kvaliteter som standard. Tenk om Husbanken tok rollen som fyrtårn for denne utviklingen. Da kunne Husbanken og kommunene samarbeide tett med utbyggere og støtte fram disse forebyggende boligene – det er livskvalitet og trygghet tjent, og helsekroner spart.
Vi heier på at Husbanken bør styrkes som pådriver for en bredere forståelse av bokvalitet, boliginnovasjon og en mer helhetlig boligpolitikk i kommunene.
En makeover handler ikke om å forkaste historien, men om å fornye oppdraget. De neste 80 årene bør Husbanken bruke sin tyngde til å støtte sosiale boformer som forebygger ensomhet, styrker folkehelsen og reduserer klimabelastningen. Det er god boligpolitikk – og god samfunnsøkonomi.
Kom igjen, Husbanken. Med all din pondus og kunnskap kan du nå bli selve ungdomskilden for norsk boliginnovasjon – og bygge Norge til fellesskap.
Kom igjen, regjeringen. Norge har ikke råd til mer ensomhet.
Tina Larsen er seniorarkitekt hos Byarkitekten PBE i Bergen kommune og president i Norske Arkitekters Landsforbund, og har tidligere jobbet som seniorarkitekt i Husbanken.
Medforfattere: Liv B. Hansteen (Bærum kommune), Siv Helene Stangeland, Ane S. Dahl og Randi Augenstein (Helen og Hard arkitekter), Grete Kvinnesland (Stavanger utvikling), Ivar Isdal (Inneo Eiendom).
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!