Herold

Mens Italia vil sette EUs klimakvotesystem på pause til ubestemt tid, får ordningen sterk støtte fra en stadig voksende gruppe.

Det er mange saker på dagsorden når klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) besøker Brussel: avløp, klimaavtalen med EU og energipolitikk er bare noen av kodeordene.

Mens statsråden møter miljøkommissær Jessika Roswall og klimakommissær Wopke Hoekstra, møtes energiministrene i EUs medlemsland for å diskutere krisetiltak for å få ned de europeiske energiprisene.

På toppen av listen med tiltak er endringer i EUs klimakvotesystem (ETS), som i snitt står for 15 prosent av energikostnadene i Europa. Til sammenlikning står nasjonale skatter og avgifter for 20 prosent av kostnadene.

ETS skal revideres i løpet av våren, og Italia har ledet an i å foreslå å sette kvotekjøpene på pause inntil videre. Men en gruppe på åtte europeiske land, deriblant de nordiske landene Sverige, Finland og Danmark har advart mot å «ta et bekymringsfullt steg tilbake» ved å sette ETS på pause eller gjøre fundamentale endringer i ordningen.

Også Fornybar Norge og NHO har sluttet seg til liknende opprop.

Advarer mot «unødvendig usikkerhet»

– Jeg kommer til å støtte opp om det oppropet. Det kommer jeg til å si når jeg møter klimakommissæren senere. ETS er bærebjelken i klimapolitikken i Europa, sier Bjelland Eriksen.

Han er ikke fremmed for at det kan gjøres endringer i ETS som er i tråd med langsiktige klimamål og industripolitiske prioriteringer.

– Kommisjonen skal inn i en større revisjon av ETS. Norge har vært tydelige på at det er noen ting man bør se på, som at negative utslipp kanskje bør inn i ETS i fremtiden, fortsetter statsråden.

Han er likevel krystallklar på at ordningen må kunne fortsette å gi insentiver til utslippskutt.

– Det er utrolig viktig for at industrien skal ha en langsiktighet for å gjøre investeringer og kutte utslipp hvert eneste år. Skal vi lykkes, så må det ikke skapes unødvendig usikkerhet om ETS fremover.

To tanker i hodet samtidig

Flere europeiske medier har nylig skrevet om Norges lobbyarbeid med å få positive signaler fra EU om videre leting etter olje og gass i Barentshavet. Blant annet skriver Politico at Norge «posisjonerer seg som Europas energirike redning».

Bjelland Eriksen sier til Energi og Klima at han også vil diskutere energipolitikk mens han er i Brussel.

– Skader det kredibiliteten din som klimaminister når du kommer til Brussel både for å be om en sterk klimapolitikk, og representerer en regjering som forsøker å åpne for mer norsk fossil energi?

– Nei, jeg vil egentlig kanskje heller si det motsatte. Det er klart at det er noen vanskelige samtaler å ha om energi og klima, og de bør vi tørre å ta. Vi står opp så tydelig for ETS, for det er ETS som gjør at utslipp fra norsk olje og gass er priset både når den produseres i Norge og når den forbrukes i Europa, svarer klimaministeren.

Han mener at ETS vil gjøre det mulig å bruke norsk gass selv etter at EU når sitt klimamål om netto nullutslipp for 2050.

– ETS er avgjørende for å få til investeringene knyttet til karbonfangst og -lagring på europeisk industri, som er avgjørende for at den gassen fortsatt skal kunne brukes i framtiden. Vi vet at et Europa som når klimamålene sine for 2050, fortsatt kommer til å ha behov for fossil energi. Den fossile energien må komme fra et sted, og da er det bedre at den gassen kommer fra et gassrør fra Norge, heller enn fra LNG-transport fra Midtøsten.

– Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig, oppsummerer Bjelland Eriksen.

Vil fornye klimaavtale med EU «så raskt som mulig»

Samtidig som klimaministeren forsvarer ETS så tydelig, består det en vesentlig utydelighet i Norges klimasamarbeid med EU.

Norge opererer foreløpig etter langt mindre forpliktende klimamål enn det EU gjør. Det skyldes at EU i 2023 oppdaterte sine klimamål for 2030 i den såkalte «Klar for 55»-pakken. Disse innebærer at utslipp i ikke-kvotepliktig (ESR) sektor må kuttes med 50 prosent i stedet for 40 innen 2030, og at det skal være negative utslipp i skog- og arealbrukssektoren (LULUCF).

I tillegg skal det kuttes utslipp med 62 prosent innenfor kvotepliktig sektor (ETS), ikke 55 prosent slik Norge foreløpig opererer med.

Ifølge Bjelland Eriksen er det en sterk ambisjon om å fornye klimaavtalen med nye mål «så raskt som mulig».

– Vi jobber for at det skal kunne skje så raskt som mulig, og det skal vi ha en diskusjon om senere i dag. Vi må ha klarhet i hva vi skal gjøre, både innenfor innsatsfordelingen og på skog- og arealbruksregelverket. Det er viktig, understreker klimaministeren.

Han viser til at Norge har et stort underskudd innenfor både innsatsfordelingen og i skog- og arealbruk.

– Det kommer til å bli behov for noe fleksibilitet for at vi skal kunne dekke våre forpliktelser. For å få tak i den fleksibiliteten, så må vi ha det samme regelverket som EU-landene har. Derfor håper jeg at vi kan få på plass det endelige avtaleverket så fort som mulig, sier statsråden.

Philippe Bédos Ulvin i Brussel er korrespondent for Energi og Klima, Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!