Herold

Stortingsflertallet utfordrer både menneskerettighetene og Grunnloven dersom et lovforslag om visitasjonssoner innføres.

Helt uten å ha utredet saken påla stortingsflertallet i fjor Ap-regjeringen å komme med et lovforslag om å innføre såkalte visitasjonssoner, der politiet uten videre skal kunne visitere folk i jakten på våpen. I realiteten ville stortingsflertallet gi politiet rett til å arbeide etter innfallsmetoden. Forslaget regjeringen nå kommer tilbake med, inneholder derfor en beskjed om at Stortinget må arbeide innenfor visse rammer. Selv den lovgivende makt kan ikke vedta hvilke lover den vil.

Forslaget som nå er sendt på høring inneholder riktignok forslag om å utvide fullmaktene politiet allerede har til å ransake folk, men begrensningene er flere enn det forslagsstillerne så for seg. Førsteamanuensis Ingrid Bruce ved Politihøgskolen har på oppdrag for regjeringen utformet forslaget og ifølge nettstedet Rett24 konkluderer hun med at «det ikke er mulig å innføre en regel der politiet står fritt til å ransake uten noen som helst konkret foranledning». Hun viser til at både Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen legger begrensninger på slik lovgivning.

Dette er en tydelig beskjed til samtlige partier som deltar i tøff mot kriminalitet-kappløpet: det er ikke fritt fram å lage lover som griper for kraftig inn i folks privatliv og integritet. Slik lovgivning innebærer en nedbygging, ikke styrking av rettsstaten. Selv de stikkprøvene politiet mener de har rett til å foreta etter dagens lovgivning, er tvilsom praksis. For i Norge bør det være sånn at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt, må få gå i fred for politiet.

Ideelt sett bør Stortinget nå bare skrinlegge planene, men teoretisk kan de vedta en regel som er strengere enn forslaget som nå er på høring. Først når en ny slik bestemmelse blir anvendt, kan lovens såkalte grunnlovmessighet bli vurdert. Dette er domstolenes måte å kontrollere lovgiverne på, men det er en dårlig sak å teste maktfordelingsprinsippet på.

Pålegget til regjeringen kom like etter at Sp hadde gått ut av regjeringen i fjor og var starten på noe som bare har forsterket seg etter valget: At opposisjonspartienes bruker regjeringens svake parlamentariske grunnlag til å plage den med en rekke pålegg og vedtak den selv er uenig i.

Selv om regjeringen akkurat i denne saken ikke ønsket å endre loven, er utredningen også en advarsel i den retning. For også Ap er blant de stadig flere partiene som tror at Norge blir et bedre samfunn ved stadig hardere tiltak mot grov kriminalitet. Kriminaliteten er selvsagt bekymringsfull og det påhviler politikerne å komme med tiltak som virker. Det er derimot politikk på fullstendig feil spor å komme med meningsløse og ulovlige lover som rammer folk flest mer enn det rammer noen få kriminelle.