Norges Fiskarlag har inngått et samarbeid med Veterinærinstituttet, for å kartlegge oppdrettstorskens påvirkning på ville torskebestander.

Fiskarlaget hjelper Veterinærinstituttet

Det melder Fiskarlaget i en pressemelding.

– Oppdrettstorsk viser seg å være mer utsatt for smitte enn oppdrettslaks, Ikke minst fordi sykdommer kan smitte mellom oppdrettet fisk til ville bestander. For å kartlegge og framskaffe viktig kunnskap, vil medlemmer i Fiskarlaget nå bistå Veterinærinstituttet med prøvetaking, heter det i meldinga.

Kollapset

Torskeoppdrett kollapset i 2012, blant annet som følge av infeksjonssykdommer. Nå rammes næringen på nytt av ulike sykdommer.

– Norges Fiskarlag er i denne sammenhengen ikke minst opptatt av å ivareta de ville torskebestandene. Utvalgte medlemmer er derfor nå i gang med å hjelpe Veterinærinstituttet med å ta prøver av kysttorsk, fra Agder i sør til Finnmark i nord.

Innhenter kunnskap

Ute i naturen er torsk eksponert for en rekke sykdommer, som vibriose, francisella, viral nervevevsnekrose (VNN), viral hemoragisk septikemi (VHS) og torskepox.

Når det bryter ut slike sykdommer i et oppdrettsanlegg, kan det også bli et betydelig smittepress til de ville bestandene i nærområdet. For å kunne beskytte både vill- og oppdrettet torsk, er det derfor behov for ny forskningsbasert kunnskap. Og her ønsker Fiskarlaget å bidra.

Mangler vaksiner

Selv om det produseres mer enn hundre ganger mer oppdrettslaks enn oppdrettstorsk langs kysten, så opplever torskeoppdretterne igjen store utbrudd av vibriose, francisella og den «nye» gjellesykdommen torskepox.

Alle disse sykdommene kan gi høy dødelighet, men det finnes fortsatt ikke vaksiner eller effektiv behandling, bortsett fra en vaksine som virker mot en del varianter av vibriose. Veterinærinstituttet har mottatt bekymringsmeldinger knyttet til påvirkning på villfisk.

Beiter under anleggene

En viktig årsak til at oppdrettstorsk kan oppleve et større smittetrykk enn oppdrettslaks, er et stort «reservoar» av torskefisk utenfor merdene, som kan forflytte seg mellom anleggene. Villfisken blir bærer av de samme sykdommene som gir sykdom i merdene. Allerede i 2012 dokumenterte et forskningsprosjekt som ble finansiert av FHF at det kunne stå svært store mengder sei og til dels kysttorsk under anleggene, og at villfisken beitet på blant annet spillfôr og partikler.

– I tida som kommer vil det være nødvendig å få bedre kontroll på spredning av smitte og sykdomsutbrudd. Ikke minst bør det utvikles nye effektive vaksiner. Etter Fiskarlagets oppfatning er det også svært viktig å redusere smittetrykket mot vill torsk, gjennom å sikre en best mulig håndtering av død fisk i anleggene. Erfaringene fra sykdomsutbrudd høsten 2025 viste et betydelig forbedringspotensial, skriver laget.

Samler inn prøver

I en periode fremover skal utvalgte medlemmer av Fiskarlaget bidra til Veterinærinstituttets kunnskapsoppbygging om smittestatus og mulig sykdomsoverføring mellom kysttorsk og oppdrettstorsk.

Veterinærinstituttet vil først undersøke smittestatus for torskepox. Senere vil prøvene som samles inn av fiskerne også kunne analyseres for andre smittestoffer. I neste runde bør det også være aktuelt å gjennomføre prøvetakning på høsten, når fisken i anleggene kan være enda mer utsatt for utbrudd av sykdom.

– I tillegg til kartleggingen av smittestoff hos kysttorsk, er det også ønskelig å innhente generell informasjon om syk marin villfisk. Veterinærinstituttet har en egen portal/side, der funn av syk villfisk kan meldes inn, skriver Norges Fiskarlag om saken.

Veterinærinstituttet informerer nærmere om dette på egne hjemmesider. Den informasjonen kan du finne her.