Herold

Hvert møte på språkkafeen hjalp meg mye. Jeg fikk verdifull øvelse i å kommunisere med forskjellige mennesker

Nordlig regnbue vignetten

Hvert møte på språkkafeen hjalp meg mye. Jeg fikk verdifull øvelse i å kommunisere med forskjellige mennesker

Jeg er veldig takknemlig for alle som hjalp meg og ventet spent på hver språkkafé. Jeg tok norskkurs for gradvis å bli en del av samfunnet og få muligheten til å bli i Norge. Hver dag på skolen hjalp lærerne meg og mange andre med å forbedre våre norskkunnskaper. Jeg studerte på skolen mesteparten av tiden, men jeg manglet selvdisiplinen til å studere selvstendig. Jeg trengte støtte og hjelp fra andre. Jeg er veldig avhengig av lærerne mine, klassekameratene og vennene jeg fikk på skolen.

Jeg ble veldig overrasket over hvor motiverte folk i Norge er til å hjelpe meg, selv med de minste detaljene. Ethvert emne jeg ikke forsto blir forklart for meg i detalj. Dette var en hyggelig overraskelse.

Enda mer overraskende var at jeg ble hjulpet av folk som ikke jobbet på skolen, men som kom til bestemte tider slik at alle elevene visste når de ville komme.

På skolen samhandlet vi bare med lærere og andre elever, og etter en stund ble vi vant til hverandre. Utenfor skolen kunne det være veldig ubehagelig å snakke norsk med andre mennesker.

Folk er forskjellige, med ulik uttale og intonasjon. Personlig har jeg ofte problemer med å forstå dem, og jeg ba ofte nordmenn om å snakke engelsk for ikke å kaste bort tiden deres på jobb, i kø eller andre steder. Når folk kommer til skolen og tar initiativ til å hjelpe, føler jeg at målet mitt er å lære språket, og deres mål er å hjelpe meg.

Hvert møte på språkkafeen hjalp meg mye. Jeg ble ikke nervøs, men prøvde å matche hjelpen jeg fikk. Jeg får verdifull øvelse i å kommunisere med forskjellige mennesker. Jeg kan stille forskjellige mennesker spørsmål om det norske språket, og alle forklarer ting forskjellig. Dette hjelper meg å bedre forstå hva som forener nordmenn når de snakker.

Selve tanken på at jeg ikke er en byrde for andre, men heller mottar hjelpen de frivillig tilbyr, gjør meg glad. Jeg trenger ikke å påtvinge meg noen for å lære om mine språklige mangler. Hvert møte hjalp meg virkelig med å forbedre meg og ta nye skritt fremover. Jeg er veldig takknemlig for alle som hjalp meg, og jeg gledet meg til hvert «språkkafe».