Herold

Ro, familie og takknemlighet

Nordlig regnbue vignetten

Jeg heter Oksana og kommer fra Ukraina. Hele livet mitt bodde jeg i Odesa – en by jeg fortsatt elsker for roen, varmen og stemningen. Odesa er hjemmet mitt.

Jeg tok utdanning innen barnehage og begynte som barne- og ungdomsarbeider, men fullførte ikke studiet. I stedet jobbet jeg som assistent i barnehage. Senere endret livet seg, og i mange år jobbet jeg i tekstil- og syproduksjon.

Familien min er liten, men veldig viktig for meg. Jeg har mann og én sønn. Mannen min heter Vadym, og sønnen vår heter Zakhar. Foreldrene mine døde i Odesa for mange år siden. De nærmeste menneskene mine er her sammen med meg nå. Jeg savner selvfølgelig vennene mine, men er takknemlig for dem jeg har rundt meg.

Tålmodighet er en stor del av meg. Jeg vet ikke om det er en sterk side, men det hjelper meg ofte. Jeg fortsetter aldri konflikter, og i familien vår finnes det nesten ingen. Vennskap betyr mye for meg, og mange av vennene mine har vært med meg siden barndommen.

Som alle andre har jeg også svakheter. Jeg er ikke særlig pågående og har lite ambisjoner. Hvis noe ikke fungerer, kan jeg lett gi slipp på det og gå videre.

På fritiden liker jeg å lese, sy når jeg har tid og lyst, og å reise. Jeg elsket å reise rundt i Ukraina, og også til andre land når det var mulig. Å kjøre bil gir meg stor glede. Da jeg bodde i Odesa, likte jeg spesielt godt å kjøre alene.

For meg handler lykke om at menneskene rundt meg har det bra. Indre ro er viktig, og at de nærmeste er friske.

Fra de aller første dagene i Norge ble vi tatt godt imot. Vi trengte ikke å bekymre oss for hvor vi skulle sove eller hva vi skulle spise. De mest grunnleggende behovene ble ivaretatt. Norge tok også ansvar for hverdagen vår og ga oss mulighet til å puste ut etter mange år med spenning – noe jeg ikke engang visste at jeg trengte.

Jeg har ikke vært i Norge så lenge. For meg er dette et gjestfritt land med omsorgsfulle mennesker. Jeg ønsker også selv å være til nytte her.

Det som har gjort størst inntrykk på meg, er hvordan barn blir møtt. Skolen gir mye oppmerksomhet og hjelp til å tilpasse seg. Det er også mye fokus på sport og aktivitet. Folk har tid til å trene, gå i svømmehall og ta vare på helsen sin. Målet mitt er trygghet for familien min og god utdanning for barnet vårt.

«Gjør det du skal, og la resten komme som det kommer. Ikke se på andre.» Dette er en tanke jeg lever etter.

Hjemlandet mitt er foreldrene mine og familien min. Jeg tror på Gud, og derfor liker jeg ikke baneord. Jeg elsker byen min Odesa – den er rolig og behagelig. Jeg elsker Ukraina for skjønnheten og mangfoldet. Naturen der er variert: fjell, hav, skog og stepper.

Jeg tror på Gud og på familien min.

Jeg gir ingen råd til andre – og i hvert fall ikke til nordmenn.

Drømmene mine er enkle: fred overalt, at mennesker ikke blir bitre, og at de lever med Gud i hjertet.

Den viktigste personen i livet mitt er mannen min. Han er den jeg kan stole fullt og helt på i alt.