Herold

Et flertall i Kommunekommisjonen vil fjerne normen for lærertetthet i grunnskolen. Forslaget kan ved første øyekast se ut som et moderat teknisk grep for å gi kommunene større handlingsfrihet. I realiteten kan det få store og negative konsekvenser for elevenes skolehverdag – og for ambisjonen om en mer praktisk og variert grunnskole.

Lærernormen ble innført i 2018 som en minimumssikring av lærerressurser i forhold til antall elever. Før innføringen av normen var ulikhetene mellom skolene og kommunene store. Erfaringene viser at normen har gitt om lag 2500 flere lærer i klasserommene. Dette har gitt større rom for klassedeling, opplæring i mindre grupper og mer tid til hver elev. Det har også gjort det mulig å gi elevene en mer variert og praktisk opplæring.

Det har værten bred politisk enighet om at opplæringen i grunnskolen er teoritung og må få en mer praktisk tilnærming. Målsettingen om en mer praktisk skole kommer blant annet fram i Stortingsmeldingen «En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn» (2024) og var også målsettingen med innføring av valgfag tilbake i 2012. Dette er et mål som er lett å støtte. Elever på ungdomstrinnet gir uttrykk for at de har lav motivasjon og kjeder seg på skolen (Ungdata). Elevene representerer et mangfold, og det er skolens ansvar å gi en opplæring som favner om dette mangfoldet. Noen lærer best gjennom teoretisk arbeid, andre trenger å bruke kroppen, sansene og kreativiteten for å oppleve mestring. Skal alle elever kjenne tilhørighet til skolen må opplæringen ha varierte undervisningsformer.

Grunnskolen skalforberede elevene til videregående opplæring. I Troms velger omtrent halvparten av elevene et yrkesfaglig opplæringsløp. Praktiske læringsformer i grunnskolen styrker elevenes ferdigheter og gjør dem fortrolig med verktøy og praktiske arbeidsprosesser. Elevene utvikler kreativitet og motoriske ferdigheter. Elevene får erfaringer som gjør dem bedre forberedt på opplæringen i et yrkesfaglig opplæringsløp. Skal vi lykkes med å motivere mange nok elever for yrkesfag og gi dem et best mulig grunnlag for å bli dyktige fagarbeidere, så må grunnlaget legges i grunnskolen.

Å fjerne lærernormen vil mest sannsynlig bety færre lærere i skolene. Klassedeling i praktiske fag som mat og helse, kunst og håndverk og en rekke valgfag er nødvendig for å sikre trygghet og god veiledning. Det samme gjelder også om vi ønsker mer praktisk tilnærming i teoretiske fag. Praktisk forsøk i fag som naturfag og matematikk lar knapt gjennomføre i klasser med 30 elever og én lærer.

Vi er sterkt bekymret for at fjerning av minstenorm for lærertetthet vil trekke lærerressurser ut av skolen. Vi ser allerede i dag eksempler der klasser ikke deles i fag som kunst og handverk og mat og helse. Opplæringa flyttes da i fra egnede spesialrom, som sløydsalen og skolekjøkkenet, til ordinære klasserom. Der kan 30 elever samles med èn lærer. Det er en budsjettvennlig løsning, men samtidig en løsning som ikke realiserer målsettingen om mer praktisk opplæring. Lærenormen er en ressurssikring. Hvis denne skrotes, vil resultatet kunne bli større klasser med færre lærere.

Veien moten mer praktisk skole har allerede møtt flere hindringer. Etter PISA-sjokket fikk måling av elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning stor plass i skolepolitikken. Praktisk-estetiske fag og kreative arbeidsmåter havnet lettere i skyggen. Samtidig har stramme skolebudsjetter gjort det vanskeligere å kjøpe inn utstyr og materiell som praktisk undervisning krever. Dersom lærernormen nå fjernes, kan vi stå overfor enda et hinder - færre lærere i klasserommene. Det vil gjøre praktisk undervisning langt vanskeligere å gjennomføre.

Spørsmåletpolitikerne nå må stille seg, er derfor: Mener vi alvor med ønsket om en mer praktisk og variert grunnskole? Hvis svaret er ja, må vi sikre rammevilkår som gjør det mulig. Uten tilstrekkelig lærertetthet risikerer vi at målet om en mer praktisk skole bare blir et idè og ikke en realitet.