Herold

Det er ikke Iran som kan bli Trumps største problem.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

USAs president Donald Trump gikk til valg på å være fredsmannen som skulle holde USA unna nye kriger.

Nå sitter han i stedet med ansvaret for en krig i Midtøsten som mange amerikanere ikke liker. Og den største konsekvensen trenger ikke å være hva som skjer i Iran, men hva krigen gjør med USA og med Trump selv.

– Det republikanske partiet fungerer jo på mange måter som en religiøs sekt med en leder på toppen som nærmest kan gjøre hva som helst uten at det får noen konsekvenser for hans tilhengere, sier førsteamanuensis i statsvitenskap Dag Einar Thorsen ved Universitetet i Sørøst-Norge til Nettavisen.

Det er det som gjør situasjonen spesiell, mener han: Trump har gjort noe mange av hans egne velgere i utgangspunktet ikke ønsket, uten at det så langt har ført til noe stort opprør i MAGA-bevegelsen.

– Trumps velgere er i utgangspunktet isolasjonistiske og ønsker ikke å gripe inn i andre deler av verden. Så Trump har gjort noe som ganske mange av hans velgere og støttespillere i Kongressen i utgangspunktet ikke liker, sier Thorsen.

Dag Einar Thorsen

Trump gikk selv hardt ut i valgkampen og framstilte seg som alternativet til nye kriger. Derfor mener Thorsen at han nå har et tydelig troverdighetsproblem.

– Han gikk jo tydelig ut i valgkampen med det, og sa at hvis Kamala Harris skulle vinne, ville man ha krig fra dag én, mens han selv var fredsmann. Han har gått tilbake på løftene sine fra valgkampen, sier han.

Kan bli farlig

Likevel betyr ikke det automatisk at Trump mister grepet om sine egne. Thorsen mener han fortsatt har et svært sterkt tak på partiet, også når han bryter med det han lovet.

Samtidig peker han på at krig historisk kan hjelpe en sittende president, men bare hvis den framstår som kort, oversiktlig og vellykket.

– De «beste» krigene, sett fra et valgkamp-perspektiv, er kriger som er korte, har få dødsfall på egen side og har et klart mål. De verste krigene er de hvor man ikke helt vet når man har vunnet, og de som har høye tapstall på egen side, sier han.

Det er nettopp derfor Iran-krigen kan bli farlig for Trump.

– Hvis en krig ikke er populær i utgangspunktet, starter den jo med et dårligere utgangspunkt. Når utgangspunktet er dårlig, kan man regne med at krigen ikke blir mer populær når det kommer unge kvinner og menn hjem i kister, sier Thorsen.

Utbredt motstand mot krigen

Det dårlige utgangspunktet går også igjen i målingene.

Førsteamanuensis ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Kyle Lohse Marquardt, sier til Nettavisen at motstanden mot krigen er tydelig, men at Trump foreløpig ikke ser ut til å miste kjernen av sine egne velgere.

– Målingene tyder på at det finnes utbredt motstand mot krigen i USA, men at dette foreløpig ikke har utløst noen tydelig negativ reaksjon mot Trump blant MAGA-republikanere, sier han.

Kyle Lohse Marquardt

Han viser blant annet til New York Times’ gjennomgang av de første målingene om Iran-krigen. Der setter avisen støtten til angrepet inn i en større historisk sammenheng, og sammenligner med hvordan amerikanerne har stilt seg til nye militære intervensjoner helt tilbake til andre verdenskrig.

Ifølge Marquardt er hovedpoenget at støtten til Iran-krigen ligger langt lavere enn ved nesten alle andre amerikanske militære inngrep i nyere tid. New York Times viser til at støtten i de første målingene ligger på mellom 27 og 50 prosent, avhengig av hvilken måling man ser på.

Han trekker også fram en CNN-måling fra 2. mars. Der svarte 41 prosent at de støttet militær intervensjon i Iran. Samtidig var forskjellene store mellom partiene: 77 prosent av republikanerne støttet intervensjonen, mot 18 prosent av demokratene og 32 prosent av de uavhengige. Målingen viste også at MAGA-republikanere var mer positive til krigen enn andre republikanere.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=82887

Uenighet blant republikanske eliter

Han mener likevel at bildet kan endre seg dersom krigen trekker ut.

– Det finnes likevel uenighet blant republikanske eliter. Kjente profiler som Tucker Carlson er mot at USA går til krig. To republikanske medlemmer i Representantenes hus og én republikansk senator stemte også for å begrense Trumps mulighet til å føre krig uten å få ja fra Kongressen.

– Hvis konflikten fortsetter, er det mulig at den mer isolasjonistiske fløyen i Det republikanske partiet vil stå sterkere. Samtidig er det svært vanskelig å forutsi hvordan og når krigen vil ende, sier han.

Han minner også om Trumps stilling før krigen.

– Det er også verdt å merke seg at Trump var svært upopulær før krigen, og det ser ikke ut til at krigen har gjort noe for å snu denne utviklingen, sier han.

– Hvor er J.D. Vance

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Lise Rakner, mener det er særlig én ting som kan avgjøre hvor farlig krigen blir for Trump:

– Mye vil selvsagt handle om kostnadene, særlig bensinprisene, skriver Rakner i en e-post til Nettavisen.

Hun peker på at det også er verdt å merke seg hvem som foreløpig er stille i Trumps egen leir.

– Hvor er J.D. Vance, som sjelden lar det gå mange timer uten nærvær på X? Han har vært veldig tydelig på «no wars, America first», og nå er det stille, skriver Rakner.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=500476

Ifølge Rakner kan det tyde på at krigen ikke går helt slik Trump og forsvarsminister Pete Hegseth hadde sett for seg.

– De har trolig undervurdert Irans vilje og evne til krigføring, skriver hun.

Rakner mener også at det finnes et tydelig økonomisk spor i konflikten, der noen aktører kan tjene på at krigen varer.

– Der fred tjener sivilbefolkning og små firma, er gruppen som tjener på krig veldig konsentrert. Her vil «vinnerne» være store selskaper som leverer til krigsmaskineriet, som våpenindustrien og amerikansk oljeindustri, skriver hun.

Samtidig understreker hun at Trump fortsatt kan forsøke å selge dette som en seier, uansett hva som faktisk skjer på bakken.

– Kan Trump vri dette, uansett realiteter, til en form for seier? Det er ett av de store spørsmålene fram mot mellomvalget, skriver Rakner.

– Ikke appetitt på noe krigseventyr mot Iran

For USA-ekspert og Civita-rådgiver Eirik Løkke er den virkelige risikoen for Trump ikke nødvendigvis at MAGA vender ham ryggen med én gang, men at krigen gradvis kan gjøre både bevegelsen og landet mer skeptisk til hele prosjektet.

– Det var jo dette Trump på mange måter gikk til valg på, og så snudde han 180 grader rundt, sier Løkke til Nettavisen.

Han mener mange Trump-velgere ikke stemte på Trump for å få USA inn i enda en krig i Midtøsten.

– Denne krigen er ikke populær i det hele tatt. Det var ikke stor appetitt på noe krigseventyr mot Iran. En mulig konsekvens er at du får et USA der isolasjonistiske trekk blir sterkere, og et USA som blir mindre interessert i å engasjere seg i verden, sier Løkke.

Eirik Løkke

Løkke trekker særlig fram Tucker Carlson og Marjorie Taylor Greene som tegn på at det finnes uro i deler av MAGA-miljøet.

– Marjorie Taylor Greene og Tucker Carlson er sentrale i MAGA-bevegelsen, og dette blir lagt merke til. Det er et dårlig tegn for Trump, sier han.

Her om dagen skrev tidligere kongresskvinne Marjorie Taylor Greene at hun støtter Tucker Carlson, som er en neoisolasjonist og vennlig innstilt til Kreml.

– Trump vet ikke hva MAGA er lenger. Trump er ikke Amerika først, sa Marjorie Taylor Greene.

Smartembed for https://x.com/FmrRepMTG/status/2029665925062881522?ref_src=twsrc%5Etfw%7Ctwcamp%5Etweetembed%7Ctwterm%5E2029665925062881522%7Ctwgr%5E7a7c773c742c6b2c35e22860f89cae1ac0cdc962%7Ctwcon%5Es1_c10&ref_url=https%3A%2F%2Fwww.berlingske.dk%2Finternationalt%2Ftrumps-krig-har-en-opsigtsvaekkende-konsekvens – uansett-hvordan-den-ender

Samtidig mener han, som de andre, at Trump fortsatt har så sterk kontroll over bevegelsen at han foreløpig kan definere nesten hva som helst som «America First».

– Hva betyr egentlig «America First»? Det har jo vist seg at det betyr det som Donald Trump til enhver tid mener at det skal bety. Og det ser det ut som de fleste i MAGA-bevegelsen og blant republikanerne har akseptert, i hvert fall foreløpig, sier Løkke.

– De har falt i unåde

Thorsen mener man likevel skal være forsiktig med å lese all kritikk fra høyresiden som ren overbevisning. Han tror mye handler om makt, posisjon og hvem som til enhver tid er innenfor eller utenfor Trump-kretsen.

– Så lenge man har lyst til å fortsette i en politisk karriere, så er man lydig. Og i det øyeblikket man er satt utenfor, blir man en kritiker, sier han.

Han viser til at flere av Trumps mest kjente kritikere på høyresiden først begynte å angripe ham etter at de falt i unåde eller mistet posisjon.

– Marjorie Taylor Greene og Tucker Carlson er eksempler på folk som har kommet på andre tanker etter at de har falt i unåde, sier Thorsen.

Han mener det samme mønsteret har vist seg flere ganger før i Trumps krets.

– Det samme gjelder de som var sentrale i hans første administrasjon. De ble først kritikere etter at de fikk sparken, sier han.

Ifølge Thorsen går dette også andre veien. Folk som tidligere har vært Trump-kritikere, kan bli blant hans mest lojale forsvarere hvis de får en jobb eller en ny posisjon.

– Sånn fungerer det i det republikanske partiet han har skapt. De som er rundt ham, er folk som vil skaffe seg en posisjon, en inntekt, en fremskutt rolle. Da er de for Trump så lenge det gir dem en karriere, og mot Trump så lenge de holdes utenfor, sier han.