Herold

Neste sommer kommer innholdslister i norsk skole. For selv om alt var så behagelig i nitten hundre og nitti tre, krever dagens situasjon at barn i norsk skole får mer som binder dem sammen.

I fjor besluttet jeg at det skulle lages innholdslister i norsk skole. Bestillingen til Utdanningsdirektoratet var klar: La fagfolk lage forslag på utvalgte bøker, dikt, sanger og historiske hendelser som lærere kan legge opp undervisningen etter.

Målet:Å gi elever en sterkere grunnmur av felles kulturarv, historie, tradisjoner og referanser – også på tvers av generasjoner.

Og: Å gi lærere mer støtte i hva elevene konkret bør lese, synge og lære om. Det hadde mange etterlyst fordi de nye læreplanene fra 2020, ble omtalt som både vage og diffuse.

Som en lærer sa det: Vi bruker nå mer tid på å finne ut hva elevene skal lære, enn på hvordan vi skal lære dem det.

Denne uken kom faggruppenes førsteutkast. Nå skal listene ut på innspillsrunde.

Felles referanserhar alltid vært et avgjørende lim i et sterkt, norsk tillitssamfunn. Det gir oss tilhørighet til hverandre, til tross for forskjellene mellom oss.

Slik har Norge alltid bygget motstandskraft i møte med krefter som ønsker å svekke tilliten mellom oss.

I dag leves mye av livene våre på algoritmestyrte plattformer tilpasset våre egne interesser og det vi selv liker.

Samtidig sørger tek-gigantene for at polariserende innhold de vet skaper sinne, frykt og splittelse, legges høyest i feeden vår. Fordi jo mer engasjerte vi blir, jo mer tid bruker vi på plattformene – og jo mer penger tjener selskapene.

Aldri før har vi trengt fellesskap, samhold og en god fellesskole mer.

Fornorskningen usynliggjorde sjøsamene. Nå gjør Arbeiderpartiet det samme

Det er viktig å si: Innholdslistene er ment som inspirasjon og støtte. Jeg tror likevel de kan bli et viktig utgangspunkt for mange lærere og i større grad sørge for at når ungdom fra Bodø møter folk fra Oslo, så kjenner de til, har lest og sunget mye av det samme.

Jeg forventer debatt om innholdet i listene. Hva bør inn? Bør noe ut?

Jeg håper både lærere, skoler og folk flest engasjerer seg.

La det vært klart: Jeg som politiker skal ikke blande meg. Det er avgjørende at det er fageksperter som kan læreplanene, som lager listene.

Innholdslistene vilikke løse alt i norsk skole. Men det er nok et konkret grep fra Arbeiderpartiet i regjering for en skole med mer og bedring læring.

Vi får inn flere bøker og mindre skjerm. Vi sørger for mer lek, aktivitet og praktisk læring. Og vi gir læreren autoriteten de må ha for å holde ro og orden i klasserommet.

Det er fortsatt mer som forener enn som skiller oss i dette landet.

Det skal vi pleie, styrke og fornye. Det må vi.

For når du en gang kommer. Neste sommer. Skal vi snakke sammen. Om de samme gamle ting.