Herold

Mandag 16. mars markeres kvenfolkets dag over hele landet. I Tromsø inviteres unge kvener til feiring med mat, musikk og fellesskap, i en tid der interessen for kvensk språk og kultur er i sterk vekst.

Mandag 16. mars er det kvenfolkets dag!

– Det skal være kult å være kven! sier Rebecka Ekeland, leder i Kvääninuoret – Kvenungdommen.

Vil samle unge kvener i Tromsø

Ekeland forteller at det kvenske miljøet i Tromsø er i stadig vekst, og at det derfor er viktig med arrangementer som appellerer til unge kvener.

Mandag arrangerer Kvääninuoret – Kvenungdommen, Nuoret Kväänit Tromssassa – Unge kvener i Tromsø, i samarbeid med True North 2026, en feiring av kvenfolkets dag i Tromsø.

– Vi har planlagt en feiring spesielt for unge kvener. Det blir gratis middag, der vi prøver oss på tradisjonell kvensk mat. I tillegg blir det quiz og konsert med Malabarisk, forteller Ekeland.

Hun understreker at slike arrangementer er viktige for synlighet og samhold i miljøet.

– Unge kvener fortjener arenaer der de kan feire seg selv, lære mer om sin egen kultur og sitt eget språk, og møte andre unge kvener. Feiring og fellesskap er også viktige byggesteiner i arbeidet med å ivareta og ta tilbake egen kultur.

Stor aktivitet i hele Nord-Norge

Leder i Norske kveners forbund, Kristin Mellem, er også engasjert i markeringen av kvenfolkets dag.

– Man blir glad av å se at det er så omfattende aktivitet i så mange kommuner, sier hun. Særlig i Nord-Troms-kommunene er det mye som skjer, men også i Tromsø. Det er ikke så rart.

– Det er jo Norges største kvenby.

Samtidig er hun begeistret over utviklingen i andre nordnorske kommuner.

– Det er aktivitet både i Sørreisa, Dyrøy og Lavangen. Det synes jeg er veldig stas.

Mellem tror markeringen betyr mye for folk i regionen.

– Man får en anerkjennelse for familiehistorien man har sittet på, og som mange kanskje ikke har snakket så høyt om.

Hun ramser også opp arrangementer blant annet på Skjervøy, Finnsnes og Bardufoss.

Kvener

Markeres også i kirkene

Mellem forteller at dagen også markeres i mange kirker.

– Det er en sterk kobling mellom det kvenske og det kirkelige. Det er også en del av kulturarven, forklarer hun.

Hun sier at mange møter opp på kvenske gudstjenester, hvor man gjerne bruker Kvensk salmehefte, med både kvensk og norsk tekst.

- ‎De gamle kvenske salmene har fått en renessanse i dag.

Det er bevegelse, og det betyr liv

Mellem er glad for oppblomstringen i det kvenske miljøet, og at kvenforeningen står sterkt i hele landet.

– Nye kommer til. At det er bevegelse, tyder på liv.

Hun forteller at mange ønsker å bidra i arbeidet, og at det er omfattende program også i Finnmark og de sørnorske byer.

– Det er stas.

På mandag skal det flagges over hele landet.

– Det blir hundrevis av kvenflagg som vaier i vinden.

Flere kvener enn man før har trodd

Mellem viser også til nyere forskning på kvensk befolkning, blant annet gjort av Lill Karin Elvestad ved UiT.

– Hun har gått gjennom folketellinger, der kategorier tidligere har blitt slått sammen slik at befolkningen fremstår mer norsk enn den faktisk var.

Ifølge Mellem viser den nye forskningen et mer riktig bilde.

– Det er langt flere kvener enn det man tidligere kunne lese ut av folketellingene. Dette gjelder blant annet i Balsfjord og Malangen, og man må regne med at det er slik flere steder også.