Herold

24.500 telemarkinger er spurt, og i Kragerø svarer 22 prosent at de har økonomiske vansker.

Høsten 2025 svarte 24.500 telemarkinger over 18 år på spørsmål om livskvalitet, helsevaner og trivsel som del av Folkehelseundersøkelsen.

Resultatene viser at Telemark generelt scorer høyt på trivsel og livskvalitet. Det går fram av en pressemelding fra Telemark Fylkeskommune.

– Det viktigste funnet er at det er godt å bo og leve i Telemark. De aller fleste rapporterer om høy trivsel og tilhørighet og god livskvalitet, sier fylkesordfører Sven-Tore Løkslid.

Sammenlignet med forrige undersøkelse i 2021, er resultatene på livskvalitet mer positive eller uendret.

Økning

Til tross for den generelle positive trenden, viser undersøkelsen en markant økning i andelen som opplever økonomiske vansker.

I Kragerø svarer 22 prosent at de har økonomiske vansker. I 2021 var tallet 16 prosent.

I Porsgrunn svarer 24 prosent at de har økonomiske vansker, mens i Skien er tallet 16 prosent. På topp i Telemark ligger Notodden og Hjartdal med henholdsvis 30 og 29 prosent.

– Hverdagen har blitt tøffere for en del telemarkinger. Dette er viktig kunnskap å ta med seg når kommunene og andre aktører skal utvikle tilbud og tiltak videre, sier Løkslid.

Ifølge pressemeldingen er det de yngre aldersgruppene som sliter mest med økonomien.

Sårbar gruppe

Undersøkelsen peker på at unge voksne generelt fremstår som en mer sårbar gruppe. De rapporterer oftere om psykiske plager, ensomhet og lavere trivsel enn eldre aldersgrupper. Spesielt i aldersgruppen 30-50 år ser man en negativ utvikling knyttet til sosial støtte, opplevd ensomhet og frekvensen av sosialt samvær med venner.

Fylkesordføreren uttrykker bekymring for denne utviklingen og stiller spørsmål ved om samfunnet legger til rette nok for at unge voksne skal mestre hverdagen.

På levevaner ser man positive trender med nedgang i dagligrøyking og alkoholbruk mellom 2021 og 2025. Imidlertid øker inntaket av sukkerholdig drikke, mens inntaket av frukt, bær, grønnsaker og fisk går ned.

Undersøkelsen understreker også store sosiale forskjeller i helse og levevaner, der personer med grunnskole som høyeste utdanningsnivå har betydelig større helseutfordringer enn de med høyere utdanning.