Herold

Sesong to av «Team Pølsa» er godt i gang på NRK. Første sesong i fjor ble en stor TV-suksess, og årets produksjon følger opp i samme stil. Selv er jeg blitt veldig fascinert og beveget av hvordan den tidligere langrennsløperen Øystein Pettersen leder disse ungdommene mot et felles mål – på tross av at de har ulike fysiske, kognitive og sosiale utfordringer.

I hver sesong møter vi seks ulike ungdommer – gutter og jenter. Deltakerne har ikke valgt hverandre, og de kjenner hverandre ikke i utgangspunktet. De skal i løpet av en tidsperiode lære å være sammen, samarbeide med hverandre og lære sammen gjennom ulike aktiviteter på ski. I fjor fullførte deltakerne et skirenn i VM-løypene i Trondheim. I år gjennomfører nye deltakere krevende skitrening, hvor de også skal lære skiskyting og delta i skiskyting i Holmenkollen 19. mars foran et stort publikum.

Deltakerne har fått en stor oppgave både fysisk og mentalt. Gjennom de ulike episodene av serien deler deltakerne både oppturer og nedturer, gleder og sorger med seerne. De viser et enormt pågangsmot hele veien. Jeg spør meg: Hva er det som skaper den enorme drivkraften disse ungdommene viser i dette felles prosjektet – på tross av store utfordringer i hverdagen?

Jeg tror det er måten Pettersen leder deltakerne på som er avgjørende. Han sørger for å bli godt kjent med de ulike ungdommene og hva som opptar dem. De utvikler tillitsfulle og respektfulle relasjoner seg imellom, og deltakerne får mulighet til å samarbeide i en trygg sammenheng. Vi opplever at ungdommenes deltakelsesmuligheter i aktivitetene blir utviklet ved at Pettersen bruker deltakernes egne perspektiver og engasjement i prosessen, og han knytter aktivitetene til den felles saken de skal samarbeide om. Dette er noe helt annet enn hvordan mye foregår i det individualiserte samfunnet vi har utviklet.

Det handler ikke bare om å skape tilhørighet eller tilpasse seg laget. Ungdommene utvikler forståelse for sammenhengen, betingelser og fellesskapet de blir en del av, og de opplever at de deltar i noe særskilt. Fokus for Pettersen er hele tiden å finne strategier som gjør at alle deltakerne kan bidra, inkluderes i fellesskapet, skape felles mening og en tydelig retning.

Pettersen tilrettelegger for å utvikle et inkluderende fellesskap ved at alle blir involvert, alle får mulighet til å bidra på ulike måter og ha innflytelse på fellesskapet og de felles aktivitetene som foregår. Det avgjørende for den enkelte deltaker er at hen opplever å være en del av fellesskapet og om hvordan «laget» kan skape noe sammen.

Å bli inkludert i laget blir forstått som et fellesskapsanliggende. Det utvikles en «alle-eller-ingen-mentalitet». Den enkelte deltaker lærer at betingelsen for å skape et inkluderende fellesskap handler ikke om den enkelte, men om tilhørighet og om fellesskap. Det avgjørende er å bety noe for laget. Når Erik skal kjøre zipline er han ikke klar. Han viser frykt og er redd, men laget hans heier på han. Alva roper: «Du klarer det, Erik». Det endrer på situasjonen. Erik tenker på Alva som er svaksynt og han tenker på laget. Han gjør det han må gjøre – for laget. Han fikk den nødvendige støtten og lagfølelsen er viktig for Erik.

Pettersen representerer et syn på barn og unge som tar deltakerne på alvor. De blir møtt med tillit, respekt, oppmuntring, støtte og tiltro til at den enkelte klarer oppgavene – oppgaver som de kanskje ikke tidligere hadde våget å gi seg i kast med. Ungdommene blir hele tiden sett, hørt og får bekreftelse og anerkjennelse for sine handlinger. Når det fokuseres på ressurser og muligheter i prosessen, skapes det energi og meningsfullhet. Ungdommene vil gjerne lykkes, de vil mestre og de vil være med i fellesskapet.

På denne måten skapes det betingelser som har betydning for hvordan den enkelte kan mestre, bidra til fellesskapet og oppleve å være del av et inkluderende fellesskap. Og det er plass til ulike måter å delta på og måter å bidra på. Deltakerne kompletterer hverandre, og de utvikler selvtillit og pågangsmot sammen. Den enkelte blir verdifull for de andre.

Å inkludere alle i fellesskapet – uansett forutsetninger – begynner med at det er voksne som tar ansvar for å skape et stimulerende miljø med deltakelsesmuligheter for alle. At det er voksne som sier: «Du kan og vil! Vi stoler på deg og vi gir oss ikke!».

Deltakerne opplever at den enkelte kan bidra til å gjøre en forskjell, og at den enkelte bidrar til noe som er større enn dem selv. De lærer å ta i bruk kraften i å forestille seg det man skal gjøre og de tar ansvar. Det skaper et håp om at det er mulig å utvikle seg og lære underveis – både enkeltvis og sammen. På den måten opplever deltakerne gradvis mestringsglede.

I serien om «Team Pølsa» er fokus rettet mot de felles aktivitetene, og hvordan de kan tilrettelegges og utvikles, slik at alle kan være med og bidra på en verdifull måte. Ungdommene opplever at den enkelte betyr noe for den oppgaven de har fått, og at de i all sin forskjellighet er verdifulle for hverandre. Å bli verdsatt og å kunne bidra henger sammen. «Team Pølsa» gjør en forskjell for deltakerne. Livsfilosofien som denne serien representerer, gir verdifull visdom om hvordan vi kan skape inkluderende fellesskap både i skole og samfunn.